Hvordan er det mulig at tilfeller som Thor-Egil Solvang fra Hammerfest går under radaren til det offentlige hjelpeapparatet?

Som så ofte før er det media som løfter frem denne type saker, i dette tilfellet Finnmark Dagblad som satte Solvangs situasjon på dagsordenen med en sterk situasjonsbeskrivelse. I dette tilfellet har saken prisverdig nok også blitt tatt videre av nasjonale medier, gjerne med opprørte rikspolitikere i front.

Deretter kommer gjerne NAV og den aktuelle kommunen på banen med en byråkratisk bortforklaring. Litt for ofte er halmstrået en regeltolkning som vipper i feil retning, av hensyn til rettferdighet og likebehandling.

I denne saken burde sunn fornuft og godvilje slått automatisk inn, basert på den solidaritet vi alle vil skal fungere når det er prekære behov for en håndsrekning. Vi sier ikke at hjelpeapparatet har en enkel oppgave i et system med mange behov, men som oftest er det viktig å ha med seg intensjonen i regelverket. Uansett hvordan vi snur og vender på det, må ambisjonen være å hjelpe de som trenger det mest. De må bli sett, som mer enn et nummer på blanketter og søknader.

Thor-Egils vanskelige situasjon og helsetilstand har gitt en bølge av sympati og varme fra hele landet. 6000 sms har tikket inn og 400.000 kroner er samlet inn. Det skal selvfølgelig ikke være nødvendig, men vi synes all type empati i det norske samfunn er til det gode.

Solvang selv virker ikke opptatt av å kritisere hjelpeapparatet med harde ord, men har snarere et viktig budskap å komme med. Mange som tar kontakt, forteller egne vonde historier om å bli sviktet av NAV.

Det er synd, for det er viktig å ha tillit til hjelpeapparatet  – og ikke minst vite at systemet fungerer når vi trenger assistanse. Stort sett gjør det sikkert det, men alt for ofte er vi vitne til at media må komme flokkvis for å skape bevegelse i et tunggrodd byråkrati.

Spørsmålet er om denne type enkeltsaker får betydning for hvordan systemet virker og utvikler seg. Her har politikerne et stor ansvar for å påse at reformene de har satt igang fungerer. NAV har slitt i mange år, så det kan tenkes at det er behov for justeringer, også av hensyn til de ansatte som neppe føler seg bekvem med denne type utslag. Nå har arbeidsministeren bedt om en gjennomgang, så gjenstår det å se om det har effekt i det lange løp.