Det pågår en smertefull ordkrig mellom Tromsø og Bodø når det gjelder kompetanse på behandling og forebygging av hjertesykdom i landsdelen. Det er en debatt som i høyeste grad involverer finnmarkingene, så da er det på sin plass at fylkespolitikerne i Finnmark engasjerer seg.

Krangelen dreier seg om opprettelse av et eget tilbud ved Nordlandssykehuset for såkalt Perkutan Coronar Intervensjon (PCI), en behandling som blir avgjørende når hjerteinfarkt truer. UNN har i mange år jobbet for spesialisering innenfor det samme området og frykten er naturligvis at fagmiljøet pulveriseres av en oppdeling i landsdelen.  Vi tror det er fornuftig at vi slår ring om kvalitetstilbudet for hjerteinfarkt og hjertelidelser som er opparbeidet ved UNN – og da blir både kompetanse og antall operasjoner avgjørende for den tryggheten vi alle bør være opptatt av.

Det er naturligvis legitimt og forståelig at Nordlandssykehuset og opinionen i Bodø jobber for å få et best tenkelig helsetilbud i egen region. I Alta kjenner vi bedre enn de fleste hvordan det er å kjempe for sykehustjenester gjennom flere tiår, men det finnes også en smerteterskel for hvilket fagmiljø det er mulig å bygge opp med såpass begrenset pasientgrunnlag.

Det gjelder naturligvis for Finnmarkssykehusets klinikker i Finnmark, men faktisk også for Universitetssykehuset i Nord-Norge. For de mest spesialiserte og kritiske oppgavene må det bygges opp særskilt kompetanse, som eksempelvis brannskader på Haukeland sykehus, kreftbehandling på Radiumhospitalet og organtransplantasjon på Rikshospitalet.

Vi har lange avstander og spesielle utfordringer i nord, men er pent nødt til å stikke fingeren i jorda for hva som er mulig å få til. Samhandlingen mellom stabilisering lokalt, UNN regionalt og dyktig ambulansepersonell er helt avgjørende når akutte situasjoner oppstår. I Nord-Norge tror vi det har vært forskjellen mellom liv og død i mange tilfeller.

Sylvi Jane Husby (Ap) og Bengt Rune Strifeldt (Frp) fikk i går enstemmig gjennomslag i fylkesutvalget for å slå ring rundt tilbudet ved UNN. Det bør være et sterkt signal til helseforetaket, men kanskje også til Nordlandssykehuset som bør ha med seg bekymringen fra Finnmark i sine vurderinger. Det må ligge en faglig god og helhetlig fundert tenkning bak en slik struktur, noe vi mener også bør gjelde for hvor og hvordan man investerer i helsetilbudene i framtiden.