Finnmark fylkeskommune har svidd av 5,5 millioner kroner i Bruer-saken. Det er mer enn nok, for å si det forsiktig, men det hadde vært en fordel med en uhildet gjennomgang av fylkeskommunens rolle og framgangsmåte i saken.

I dag ble det lagt fram en orientering for fylkesutvalget, der man vurderer hvordan den mye omtalte lagmannsrettsdommen skal følges opp. Fylkeskommunen har vært innblandet i flere arbeidsrettssaker og bør ha et behov for en ekstern gjennomgang, blant annet for å unngå flere «Bruer-saker». Vi registrerer da også at fylkesrådmann Øystein Ruud er opptatt av en læringseffekt – og da tror vi en usminket tilbakemelding er det beste utgangspunktet.

Fylkeskommunen har fått stygge riper i lakken etter rettssakene, omdømmetap som må tas på stort alvor. Både for Alta videregående skole og Finnmark fylkeskommune må det være en ide å få objektive vurderinger, der både rolleforståelsen og selve håndteringen blir et tema. En arbeidsgruppe  bør derfor bestå av personer som ikke er involvert i saken eller har tette bindinger til partene. Da vil man heller ikke sitte igjen med et inntrykk av at det er bukken som passer havresekken. Habilitet er ett av kjernepunktene i kritikken – og da bør de for alt i verden unngå en ny debatt om dette.

Både domspremissene og et uhildet eksternt blikk på prosessene kan deretter være et naturlig utgangspunkt for en intern evaluering, der ansatte og tillitsvalgte sammen kan finne veien videre. Akkurat nå er det så mange løse tråder og påstander at det er vanskelig å få framdrift i prosessen. Det er nemlig en fare for partene forblir i skyttergrava, uten at man har en felles forståelse av hva problemet egentlig er. Den største tabben vil være at man ikke viser respekt for dommene som er avsagt, men ender opp med nye omkamper.

I tillegg mener vi ydmykhet er en sentral egenskap. I dette ligger det at man faktisk strekker fram labben for å by på en real og genuin unnskyldning over prosessene som ikke har vært gode, uansett hvordan vi snur og vender på det. Skolen og fylkeskommunen bør være så profesjonell og raus at de sørger for dette.

Samtidig bør sentrale politikere ta ansvaret, ikke skyve det fra seg. Hovedutvalgsleder Johnny Ingebrigtsen angrer ingenting, noe som kan oppfattes dithen at man verken kan eller vil lære noe av sakskomplekset. Politikere er ellers opptatt av å lytte til innbyggerne. Det bør også gjelde ansatte i fylkeskommunen, selv om saken behandles administrativt.

Det er her politikerne kan være en sikkerhetsventil, både i forhold til omdømme, pengebruk og det faktum at ansatte behandles på en ordentlig måte. Det er forskjell på  ureglementert innblanding og det å faktisk bry seg om de menneskene som gjennomlever en vanskelig situasjon. En løsning kan være at man har et administrasjonsutvalg som gir politikerne innsyn på et tidligere tidspunkt, slik man har det i Alta kommune.