Det er en partileder proppfull av selvtillit som besøker Kautokeino og Alta i morgen, full av entusiasme etter at meningsmålingene gir Senterpartiet mer enn 10 prosentpoeng. Spørsmålet er om kondisen holder helt til mål, det vil si til høstes stortingsvalg.

En heseblesende kamp mot det meste av endringer kan nemlig koste krefter, spesielt hvis man ikke samtidig klarer å kommunisere ut hvordan man selv ønsker å håndtere omstillinger og sikre et velferdstilbud som ikke er dynket i olje. Så langt har partiet scoret effektivt på å protestere bastant mot alt som lukter av reformer, en proteksjonistisk brexit-holdning som gir gjenklang på tvers av grensedragninger.

Den jordnære kraftpluggen Trygve Slagsvold Vedum rir på en distriktsbølge, som ikke har vært større siden etterdønningene av den foreløpig siste EU-kampen på 90-tallet. Kampen for levende bygder har større appell enn budskapet til rødgrønne venner, som til og med vil øke skattene. Bak den trillende latteren, finner vi mentaliteten til en steinbit når det kommer til kommunesammenslåing.

Det gjør at Geir Iversen fra Hasvik har blitt en hyperaktuell outsider til stortingsplass, selv uten utjevningsmandat. Det representerer en utfordring for Arbeiderpartiet som fortsatt drømmer om tre mandater og den blå blokken som ser for seg mandater til både Høyre og Frp. Senterpartiet er den av småpartiene som har mest vind i seilene, kanskje som er resultatet av en vestlig bris. Proteksjonisme kan være en av forklaringene, men det er også opplagt at Senterpartiet representerer en motkultur til byeliten. Det kommer Slagsvold Vedum & Co. til å utnytte for alt det er verdt, ettersigende på en måte som gjør at folk forstår både språket og budskapet.

Det er ikke tilfeldig at Sp-lederen tar turen til Kautokeino, der de nå sparker liv i partilaget og kjører fram reindriftsutøver Hans Ole Eira. Potensialet er ikke bare stort i fiskeri-Finnmark. Sp har tidligere hatt ordførere i Kautokeino og målbærer verdier som fungerer i mange bygder, blant annet prinsippet om kostreist matproduksjon, levende kulturlandskap og matevaresikkerhet. Her er man også passe lei av «nærpolitiet» som befinner seg 12 mil unna – og har heller ikke vært spesielt vennligsinnet til aktuelle beilere i puslespillet om kommunekart. Her kan Slagsvold Vedum kjenne seg hjemme.

Mange meningsfeller vil han også ha i Alta, blant annet i fjøset til partikamerat Jørn Suhr. Senterpartiet måtte riktignok slite seg til en representant i kommunestyret ved siste valg, men Alta har både en solid bondehær og er en langstrakt kommune som gir en klassisk motsetning mellom egne distrikter og «City». Men har Senterpartiet svaret på hvordan vi finansierer status quo, det bestående som de nå tjorer fast til traktoren?