Nesseby-dommen bør ankes av Finnmarkseiendommen (Fefo), ikke minst for å avklare om Finnmarkskommisjonen har rett kompass i sine vurderinger av eksisterende rettigheter.
Dommen i Utmarksdomstolen kan nemlig skape presedens og gi Finnmark det «lappeteppet» som mange frykter for forvaltningen av land og vann i fylket. Hvis en hel skokk med bygdelag skal ha styringsrett over «sine» områder, blir allmenningen etter vår mening utvannet.
Nå skal vi ikke demonisere bygdelagenes evne til å forvalte nærområdene. De har masse kunnskap og kjærlighet for området, men det er ingen garanti for klokskap i forhold til helhetlig forvaltning. Pulveriseres forvaltningen, blir det mange kokker og kanskje ulik praksis, spesielt når det blir knapphet på ressursene.
Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) er forsåvidt et godt eksempel på god lokal forvaltning knesatt i to høyesterettsdommer, men også her vil allmuen være avhengig av at interessentene bryr seg om andre enn seg selv og tilreisende lakselorder. Her har man heldigvis vært raus med innbyggerne og satt laksestammen i fokus, men det er naivt å tro at verden er så gjestmild i sin allminnelighet.
Utmarksdomstolen har i tvisten mellom Nesseby bygdelag og Fefo gitt delvis medhold i bygdelagets krav om at de har rett til å styre og forvalte ressursene på et 470 kvadratkilometer stort område nord for Varangerfjorden, men det omfatter ikke reguleringen av fisket i Bergebyelva. Dommen er en overraskelse basert på de vurderingene som er gjort av Finnmarkskommisjonen, både i denne konkrete saken og i andre tidligere saker. I tillegg har vi nylig fått en Høyesterettsdom fra Stjernøya som langt på vei har understøttet prinsippene kommisjonen har lagt til grunn – og i så måte kan Nesseby-dommen representere en rettslig kursendring.
Derfor mener vi det er behov for en anke, slik at vår høyeste rettsinstans kan gjøre sine avgrensninger i dette vilneset av interesser. Vi synes det er helt legitimt at bygdefolket velger å bestride Fefos suverene rettigheter – og ferske Nesseby bygdelag som ble stiftet i 2007, er vel langt på vei er resultat av et slikt ønske.
Vi ser samtidig at det ligger ulike verdier i bunnen for tvisten. Fefo er et selvstendig rettssubjekt, som etter intensjonen skal ivareta våre interesser, mens andre åpenbart mener de har ervervet seg sedvanemessige, eksklusive rettigheter. For noen handler det om eierrettigheter, mens andre krever denne bruksretten, uten at man dermed vil eller kan stenge ute andre, uten videre. Det er viktig å ha med seg.
Vi ser at bygdelaget har gjort et grundig forarbeid og at retten har vært på befaring før de kom fram til en enstemmig dom. Det gjør at det etter vår mening bør være duket for en anke, slik at prosessen videre tuftes på et solid grunnlag. Det vil være nyttig for både Finnmarkskommisjonen og lokale interesser, som kanskje vurderer å fremme saker for Utmarksdomstolen.