Det er sagt mange treffsikre og velvalgte ord om politikerveteran Roger Hansen, etter at det ble kjent at han gikk bort denne helga.

Både partikolleger i Arbeiderpartiet og politikere fra andre partier hadde stor respekt for den ærlige og kunnskapsrike veteranen, som hadde pondus og mot til å si fra, der andre tvilte seg fram til et standpunkt. Hans genuine kamp for Finnmark generelt og kysten spesielt kunne både være spontan og langsiktig, alt med tanke på å sikre velstand og bosetting i en tid der også motløsheten kunne melde seg.

Venn og partikamerat Gunnar Mathisen kaller Hansen for en bauta i lokal- og regionalpolitikken. Hans innsats som ordfører i Gamvik i 22 år er i seg selv imponerende, men hans engasjement og ektefølte omsorg for hjemfylket har gjort at han har tjenestegjort på fylkestinget til det siste. Hver gang Hansen tok ordet, var det en lyttende forsamling i andakt. Politikere fra Frp til SV gjorde lurt i få med seg budskapet, ofte fra grasrota og fra tiår med ervervet klokskap. Man trenger ikke dele den politiske livsanskuelsen for å skjønne at her var det noe å ta med seg.

Ordene kunne være ramsalte, blant annet for å vekke oss i media. Undertegnende er blant dem som har satt pris på klare meldinger fra Øst-Finnmark, spesielt når vi i Alta har blitt oss «selv nok» og ikke bidratt tilstrekkelig til å belyse den viktige ressurskampen som pågår for å sikre arbeidsplasser, både i båten og på land. Fraflyttingen fra småsamfunn kan nemlig være utmattende, spesielt når hjertet banker kompromissløst for hjemkommunen og fiskeriene. Det er da man trenger noen som står opp, med ryggrad og klar tale, enten det er sentralisering eller kapitalmakta som sender skygger inn over land. Som en tåkebanke som legger seg klamt over fylket.

Kapitalkreftene har nemlig sjelden hatt spesiell omsorg for lokalsamfunnene, slik Roger var krystallklar på da statsminister Jens Stoltenberg ploget vei for både filmteam og redningsmannen Røkke. Stoltenberg måtte snakke med Hansen før det i det hele tatt ble dialog, men vi tror skuffelsene har vært mange på veien. Ikke minst da det ble klart at løftene om levering av råstoff til landanleggene ikke ble fulgt opp i praksis.

Det er lett å savne humoren og glimtet i øyet til Roger Hansen. I bunn og grunn er det en spesiell politikertype som etterlater seg et tomrom. Politikeren som akter å si i fra når sviket er åpenbar i både regjeringskvartal og på Stortinget. Politikertypen som lytter, enten det er Kong Salomo eller Jørgen Hattemaker som er avsender. Og politikertypen som mener et ord er et ord, standpunkter som har lengre  holdbarhet enn flyktige statusoppdateringer på sosiale medier.