Det er sikkert behagelig og lettvint å fortelle barna at kotelettene ikke har noen fortid før de tilfeldigvis dalte ned i frysedisken, men vi tror det er fornuftig å introdusere virkelighetens verden for unge mennesker.

Trønder-Avisa kunne denne uka fortelle at en Facebook-rapport fra reinslakting i Steinkjer endte med kraftige reaksjoner i kommentarfeltet. Vi tviler på at det samme hadde skjedd i Finnmark, kanskje fordi det finnes en ulik kulturell tilnærming til hvordan eksempelvis jakt, fangst og slakting skal møtes og oppfattes.

Akkurat som det finnes en utløpsdato for hvor lenge barna bør tro at de ble levert av storken på døra, nær sagt like etter at Adams matkasse var på visitt, er det naturlig at barna slipper å leve med illusjoner om hvordan verden er skrudd sammen. Blant de naturlige prosessene i livet er hvordan maten kommer på bordet, inkludert pølser, nuggets og fiskepinner.

Flere barnehager i Alta har gjennom årene hatt tradisjoner for å ta barna med på reinslakting. Her har de på en skånsom og pedagogisk måte fått vite at slakting er en forutsetning for finnbiff, i tillegg til at det settes i en sammenheng. Nemlig både kulturelt og næringsmessig – for ikke å snakke om ernæringsmessig. Like viktig er det at det settes i en etisk kontekst, og her vil foreldrene selv spille en avgjørende rolle for hvordan denne type informasjon bearbeides.

Det er lite Disney-aktig over både reinslakt og annen slakt, men i en moderne samfunn har dyrevelferd blitt viktigere for både metoder og gjennomføring. Det bør vi alle være glade for. Toleransegrensen er helt ulik for mennesker og det må man også vekte i forbindelse med slike besøk og ikke minst hvordan dette presenteres på sosiale medier. Også bløgging av fisk kan være ubehagelig for de som eksempelvis har valgt vegetarisk føde av etiske hensyn.

Det som i hvert fall bør settes i høysetet er kunnskapsbasert læring om hvordan og hvorfor det slaktes dyr til menneskeføde. Etter vår mening er det naturlig at denne kunnskapen kommer før barna begynner på skole, for eksempel i barnehager eller at kunnskapen overføres fra foreldrene i en naturlig sammenheng. Vi tror det er en bjørnetjeneste å pakke inn budskapet for mye, men det skader heller ikke med refleksjon over hva som er riktig og galt også på dette området.

Hysteriet rundt norsk hval- og selfangst var eksempeler på hvor galt det kan gå når Disney-filmer legger premissene, spesielt med tanke på at virkeligheten innenfor kjøttindustrien kan være mer brutal enn beskatning i naturen. Her ligger det en dobbeltmoral som er vanskelig å skjønne.