I Alta skal en lete lenge for å finne mer samstemte visjoner og mål enn for Alta-skolen. Et enstemmig kommunestyre har samlet seg om følgende: «Alta skal ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Alta-skolen skal kjennetegnes av blant annet resultater over landsgjennomsnittet». Målet kolliderer med et kjempesmell når ordførerpartiene i Alta tvinger gjennom et budsjett og økonomiplan hvor det kuttes 36 lærerstillinger fram mot 2020. I 2017 skal det kuttes 6,5 årsverk, det samme som ble dratt inn i 2016. I tillegg viste stikkprøver på skolene i Alta i november en dramatisk bruk av ufaglærte til å undervise elevene. Selv glansbildet Alta er i ferd med å slå sprekker og vi står foran en rekrutteringskrise av dimensjoner.
Lederen av Utdanningsforbundet i Alta, Anette Berger, var klar og tydelig da Altaposten før jul belyste den kommende rekrutteringskrisen. Berger påpekte at både erfaring og et sterkt forskningsmessig belegg slår fast at en kvalifisert lærer utgjør en stor forskjell for elevenes opplæring. Hun viste til mange elever i Alta-skolen ikke får den opplæringen de har krav på fordi veldig mange undervisningstimer blir gjennomført av ukvalifiserte. Når dette kommer på toppen av at dagens rød-gule-grønne styre fortsetter lærerkuttene som har pågått over flere år, er målsettingen om en skole bedre enn landsgjennomsnittet uten realisme.
Da Altaposten gjorde et dypdykk for å sjekke ut bruken av ufaglærte i undervisningen i grunnskolen i Alta, ble det lagt fram en skremmende dokumentasjon fra Utdanningsforbundet. Fra annet hold fikk vi vite at det over flere måneder var brukt vikarlærer uten godkjent lærerutdanning, og faktisk uten fullført videregående utdanning, som kontaktlærer på en av sentrumsskolene. Det som et eksempel på hvor stort rekrutteringsproblemet faktisk er i finnmarkskommunen som normalt rekurterer best.
Så lenge ordfører Monica Nielsen (Ap) og hennes samarbeidsparti bruker skolen som saldering i budsjett og økonomiplan, er det enda viktigere at alle kluter settes inn for å bedre rekrutteringen til læreryrket. Antall studenter ved lærerutdanningen ved tidligere Høgskolen i Finnmark, nå UiT, har gått dramatisk ned. Når 200 lærere i Finnmark i løpet av de neste årene vil gå over i pensjonistenes rekker er krisen et faktum. Varaordfører Anita Håkegård Pedersen (SV) har vist et rosverdig engasjement for å løfte rekrutteringsproblemet fram som en politisk utfordring. Så langt er det ikke kommet noen konkrete tiltak, men de må på plass for en ny søknadsrunde til lærerutdanningen.
Hammerfest kommune har innført 15.000 kroner i årlig stipend for de som velger lærerutdanningen. Et godt tiltak som Alta kommune bør følge opp, og gjerne toppe det med enda bedre betingelser. Dette er spesielt viktig i en tid da Høyre-styrte kunnskapsdepartementet har innført minimumskrav om karakteren fire i matematikk for lærerstudentene, og økt studietiden fra fire til fem år, tiltak som får mange unge til å snu i porten til lærerutdanningen. Det må også opprettes en vikarpool for lærere i Alta hvor det gis ekstra premiering for de som har gått ut av yrket og har godkjent utdannelse. Ikke minst forventer vi at Alta kommune setter seg ned og lager en strategi for hvordan de skal få elever på vei ut av videregående skole til å velge læreryrket.