Det er særdeles viktig at flyten i domstolene er god, slik at rettsapparatet bevarer tilliten. I praksis betyr det at rettsforhandliger, domsavsigelser og eventuelle sanksjoner kommer innen rimelig tid – og lenge før straffedømte får rabatter for treghet i systemet.

Alta tingrett hadde lenge svært god framdrift, blant annet med en såkalt hurtigdomstol som gjorde at partene i retten fikk en rask avklaring. Det signaliserer at rettssamfunnet tar enkeltsaker på største alvor. Når pendelen nå svinger andre veien blir det tilsvarende betenkelig.

En rask prosess betyr svært mye, for eksempel for de som er utsatt for vold og andre kriminelle handlinger som skaper uro og frykt. Å få en avklaring kan være det som skal til for å komme seg videre, eller starte veien mot en normal hverdag. Det samme kan gjelde for tiltalte som får saken opp i tilståelsesdomstolen, med sikte på å gjøre opp for seg i retten.

Videre er progresjon åpenbart viktig for samhandlingen mellom politi og domstol, der etterforskning og bevisførsel bør lede til en rask domavsigelse. Etterforskere og betjenter i Alta la aldri skjul på at det var frustrerende når «mannen som ikke kunne straffes» kunne gå fri samme dagen, eller at andre gjengangere fikk samle opp saker uten at det fikk konsekvenser. Ventetiden blir en belasting for alle.

En ansettelsestopp i domstoladministrasjonen slår uheldig ut, blant annet i Alta tingrett. Dette er nemlig «tannhjul» som beveger seg synkront. Vinningen går opp i spinningen hvis effektiv politi og tilpasset fengselskapasitet ikke har nødvendig trøkk i midten. I et brev til advokatene fra sorenskriver Bjørnar Leistad kommer det fram at dommerstaben er redusert med 33 prosent og at dette gir økt behandlingstid. Dette mener vi er helt uakseptabelt og krever politisk engasjement.

Når tidsfristene ikke overholdes blir det etterslep og en ond sirkel, der risikoen er stor for at forbrytelser ender med strafferabatt. Det undergraver systemet og gir grobunn for mistillit fra alle involverte.