I det felles budsjettet til de rød-gul-grønne, som nå er offisiell politikk for Alta kommune, kom et sterkt signal som kommunens ledelse kan bli evaluert på. I den verbale delen som omhandler boligpolitikken i Alta ble det slått fast fra gruppeleder Ole Steinar Østlyngen (Ap) at målet for de neste årene er at det til enhver tid skal være ledige boligtomter. Like viktig som taktskiftet er den politiske snuoperasjonen fra å overlate boligproduksjon og feltutbygging til kun private entreprenører og eiendomsutviklere. Nå skal det produseres kommunale boligtomter både på øst- og vestsiden.

Det kommer i en erkjennelse av at den tilnærmede monopolsituasjonen som har rådet, hvor det nesten ikke har kommet et eneste kommunalt felt siden 2010. Det har sendt prisene rett i været. Vi har den senere tid opplevd at private har kunnet selge eneboligtomter i randsonen av Alta for over én million kroner. I dag ser vi en debatt om hvordan prisgaloppen i markedet har fått utvikle seg, og hvem som har det politiske ansvaret. Det er ingen tvil om at hovedansvaret ligger hos de borgerlige partiene som styrte kommunen fra 2011 til høsten 2015. Det tok et bevisst grep om å overlate boligutbyggingen til private eiendomsutviklere og entreprenører, og trekke kommunen tilbake til en posisjon kun som tilrettelegger for private utbyggingsaktører.

Etter Altaposten oppfatning viser utviklingen at dette har vært en totalt feilslått strategi. Det selv i en erkjennelse av at de private aktørene har vist seg ekstremt effektive. Det borgerlige flertallet fra 2011 viser til at Ap og SV, som er de største kritikerne i dag, år etter år, gang etter gang, forholdt seg taus og tok administrasjonens råd om å prioritere ned kommunal feltutbygging til fordel for privat.  Bangjordet/Skogheim, hvor kommunen i 2011 hadde gjort klart for å starte realisering, burde kommet parallelt med private felt i samme område. Om Bangjordet/Skogheim ble lagt bort blant annet for å sikre oppfyllingen av de private feltene, slik det framgår av kommunale sakspapirer, er mindre viktig. Det viktigste er at en gyllen mulighet til å dempe prisnivået i Alta ikke ble brukt.

I planutvalget i høst gjorde Senterpartiets Jan Martin Rishaug det klart at boligpolitikken i Alta har vært forfeilet. Han sa med glimt i øyet at P-en bak kommende felt i bolignotatet ikke stod for privat, men prisdrivende. Uten at noen motsa han, tok han til ordet for flere kommunale selvkosttomter som et markedsregulerende tiltak. Det krever at administrasjonen i Alta kommune er villig til å ta politiske signaler, blant annet med å få fram fakta rundt felt som er avsatt i kommuneplanen. Det finnes et stort boligpotensial som ikke utløses fordi administrasjonen synes uinteressert. Svenbakken boligfelt i Tverrelvdalen har et potensial på 70 eneboligtomter, men frister ikke administrasjonen. De viser til at en tidligere privat utbygger har konkludert med kvikkleire i deler av området, og toer sine hender. Til tross for at feltet er avsatt i kommuneplanen, har kommunen ikke bestilt en eneste rapport, eller grunnboring, i løpet av fem år for å få fram fakta. Muligheten for en alternativ utvidelse av feltet inn  på fjellgrunn, rett nok eid av Fefo, har politikerne heller ikke fått respons på. Vi har stor forståelse for at opposisjonen etterspør hva sittende styre gjør for å at politiske arbeidsordrer skal bli tatt alvorlig. Det vi ser i dag minner sterkt om politisk handlingslammelse.