Innfartsårer til store verdier

– En nødvendig investering i framtida.

Statsminister Erna Solberg (H) under vei-åpningen i Alta.Foto: Vidar Kristensen

leder

Et par uker før jul tok statsminister Erna Solberg turen nordover for å kutte snora til parsellen mellom Møllnes og Halselv. 13 kilometer med ny europavei var klargjort, til den nette sum av 930 millioner kroner – en del av et byggeprosjekt som er større og viktigere enn vi kanskje tenker på i det daglige.

Om noen år vil en ny og oppgradert innfartsåre være komplett. Gjennom mange år, fra den spede begynnelse med Langfjordveien fra fylkesgrensa, har lokale og regionale politikere gjort en stor innsats for å synliggjøre hvor viktig denne E6-strekningen er. Den har vært tidkrevende og kostnadskrevende, men må først og fremst betraktes som en nødvendig investering i framtida. Ikke bare for Finnmark og Nord-Norge, men også for nasjonen og Nordområdene.

Derfor dreier det seg ikke om gavmilde rikspolitikere som drysser almisser over landsdelen, men om høyst betimelige investeringer i et langsiktig perspektiv. Da må vi ikke stå med lua i hånda i fortsettelsen, men videreføre et strategisk arbeid for andre viktige ferdselsårer. Blant disse er naturligvis Riksvei 94 inn mot Hammerfest, der arbeidet har gått i rasende tempo, men ikke minst Riksvei 93 som blir en stadig viktigere ferdselsåre. En løsning for Tana bru og Skarvbergtunnelen blir også viktige merkesteiner i dette arbeidet.

Etter vår mening bør Riksvei 93 nå løftes opp i Nasjonal transportplan, som innfartsåre og en viktig transportkorridor på Nordkalotten for varer og tjenester. Derfor bør arbeidet med Storgjerdet-Øvre Alta, Skillemo med nytt industriområde og traseen gjennom Eiby være høyt prioritert, samtidig som Kløfta og veien videre mot Kautokeino og riksgrensen blir sett i en helhetlig sammenheng. Det dyreste vil være å klatte på disse prosjektene, og det skader heller ikke at man betoner hvor sentral Indre riksvei etter hvert har blitt for aksen øst-vest.

Vi er slett ikke uenig i at Finnmark bør være en del av tognasjonen, men her mener vi det er mest realistisk å tenke en korridor mellom Kirkenes og de finske byene i nord, blant annet på grunn av store interessekonflikter når det gjelder arealbruk. Vi tror dette vil bety mye for Øst-Finnmark og mulighetene til å være med på flere industrieventyr, også med link til naboen i øst og spennende prosjekter i Barentshavet.

Vi har store nasjonale ressurser som bør utnyttes. Byggingen av veier, kraftlinjer og annen infrastruktur kan på sikt bli avgjørende for den omstillingen som må komme i et lengre perspektiv, selv om petroleumsressursene fortsatt vil være en nødvendig energikilde i mange tiår enda.

Poenget er at både olje og gass, mineraler, fisk, alternativ energi og turisme har enormt potensial nord i landet og at dette må være en del av en langsiktig strategi for å sikre nasjonen nye inntektskilder og det velferdsnivået vi ønsker å ha for våre innbyggere. I løpet av siste tiår har man med ulik grad av entusiasme pekt på nordområdesatsingen som den viktigste for nasjonen. Det bør etter vår mening være forpliktende i forhold til hvor og hvordan man investerer.