Det er åpenbart fristende med både omkamper og bitre oppgjør i samisk politikk i øyeblikket, men vi tror det kan være klokt å møte et jubileumsår med verdighet og en viss samling rundt fellesverdier, før manntallsførte velgere til høsten får oppgaven med å plukke ut de partiene som skal stake ut veien videre.

Det ble en turbulent avslutning på 2016 på Sametinget. Maktskiftet kom brått og brutalt for Norske Samers Riksforbund (NSR) og president Aili Keskitalo, som ved overgangen til et nytt år må overlate stafettpinnen og nyttårstalen til Arbeiderpartiets Vibeke Larsen. Det skriker etter revansje, vi ser den, men dyrking av verkebyllen kan også åpne for litt av et sirkus. Selvfølgelig skal det politiske ordskiftet gå sin gang, men det er grunn til at det kan være en ide med god dialog og verdighet i den offentlige samtalen i tiden som kommer. 2017 står vi nemlig overfor en spektakulær jubilemsfeiring, der samiske spørsmål og tema får ekstremt gode vilkår for synliggjøring – både lokalt og sentralt.

Det er 100 år siden samene holdt sitt første landsmøte i Trondheim, der også hovedmarkeringen skjer fra 5.-12. februar neste år. Det blir festgudstjeneste i Nidarosdomen og festforestilling i Olavshallen. Sametingene fra Sverige, Finland og Norge skal alle ha samlinger i Trondheim. En 20-kronemynt skal preges med et samisk motiv, laget av en samisk kunstner. Et eget samisk alter blir innviet i Nidarosdomen – og en hel rekke aktører jobber hektisk med sine ting. Som nasjonalteateret Beaivvas som brygger på en kunstnerisk gave av det sjeldne slaget.

Rundt omkring i landet planlegges det arrangement som skal sette en ekstra spiss på begivenhetene, nære og viktige muligheter til å fronte samisk kultur, språk og samfunnsliv i positive rammer. Her tror vi det er mulig å enes om kjerneverdiene, så skal selvfølgelig viktige og naturlige debatter tas i rette fora, som på Sametinget og ikke minst i valgkampen. Jubileum og feiring innebærer naturligvis ikke fredningstid fra politiske spenninger, men det er mange måter å føre debattene på.

Vi sliter for vår del fortsatt med å se hvilke politisk saker som krevde et så dramatisk oppgjør noen måneder før sametingsvalget, men flertallet i et parlament har som kjent full rett til å flekse med demokratiske muskler – uansett hvor posøraktig det måtte framstå.  Da Nussir forleden fikk en ny velsignelse for sjødeponi, var reaksjonene til sametingspresident Vibeke Larsen like negative og resolutte som den ville vært fra NSR. Det sier oss at de politiske forskjellene i sentrale næringspolitiske saker heller ikke representerer det helt store skillet, også med tanke på at Arja har plass i det nye sametingsrådet.  Etter exiten til Helga Pedersen, er det heller ikke opplagt at Same-Ap vil ha noe reelt taktskifte i forhold til mineralleting eller annen næringsaktivitet i Finnmark, hvis det finnes snev av interessekonflikter. Debatten har vist oss at selv et sjøsamisk lokaldemokrati blir overkjørt av etablissementet.