Det er sjelden eller aldri fornuftig å stille ultimatum når man går inn i forhandlinger, der man skal både gi og ta. Denne gangen er det bilpakken som forårsaker full brems og to småpartier på flukt fra den blåblå regjeringen.

På den måten kan det som framstår som om en «filleting» forårsake regjeringskrise. Bare spør Kåre Willoch som opplevde det samme og måtte ta brudd på grunn av bensinavgifter – og ble dermed skiftet ut som statsminister på bakgrunn av en parantes i et omfangsrikt budsjett.

Etter lange og vanskelige budsjettforhandlinger stormet Venstre ut i går, etterfulgt av KrF som kom etter i dag. Vi tror ingen gjør det med lett hjerte, simpelthen fordi miljøsaken framstår som veldig sentralt for disse partiene, kanskje spesielt i lys av Paris-avtalen.

Vi registrerer at småpartiene peker på Frp som den store syndebukken – og Finnmark Venstre tar den enda lengre ved å bringe inn Sylvi Listhaug som en faktor i det dårlige samspillet. Det sier oss at det også handler om store politiske avstander, for eksempel i asylpolitikken.

Det er mange som mener at småpartiene besitter for mye makt, i forhold til oppslutningen. Noen mener til og med det er et demokratisk problem. Det er imidlertid nettopp demokratiets vesen at man skal klare å enes om et styringsdyktig flertall, basert på den virkeligheten som finnes blant velgerne. For partiene vil poenget være å søke mest mulig innflytelse basert på den stemmebasen de har.

I tidligere budsjettforhandlinger vil mange hevde at støttepartiene Venstre og KrF faktisk var ekstremt viktig for å balansere budsjettet i tråd med flertallet i befolkningen, kanskje spesielt de som fryktet konsekvensen av en ren blåblå politikk – uten noen form for korreksjoner. Det er nemlig ikke blåblått flertall i folket i perioden. Da hadde de ikke trengt støttepartier.

Verre er det kanskje at så små og «uskyldige» saker skal lage så mye støy og forårsake krise, bare et knapt år fra neste stortingsvalg. Det setter spørsmål ved både håndverket i forhandlingene og viljen til å finne løsninger. Begge veier.