Når det først skal gjøres, er det betryggende at det settes inne penger og tankekraft i en arkitekt-konkurranse.
Det er ingen overdrivelse å hevde at Bossekop har befunnet seg i «dødens posisjon» når det gjelder planer og regulering, en situasjon som har gjort det svært vanskelig å utvikle dette tradisjonsrike senteret.
Visjonen om en tresenterstruktur er forlengst en dårlig vits utgått på dato – og har vel strengt tatt kastet blår i øyene på alle som har hatt planer for bydelen. Studentene som ble hyret inn for å tegne fremtidens Bossekop for en del år tilbake, fikk vel heller aldri særlig gjennomslag for sine tanker.
Når leder Grethe Pedersen i fellesskapet Næringslivet i Bossekop likevel velger å se framover og glemme det som har vært, er det klokt. Fortida kan man nemlig gjøre fint lite med. Arkitekt-konkurransen European 14 gir nemlig nye og spennende muligheter, blant annet i lys av at skiferlaget ser mot Skillemoen og at sjørettet industriarael plutselig kan bli tilgjengelig for storstilt boligbygging. Det kan bli svært så attraktive tomter, i tillegg til at sjørettet areal er svært så etterspurt. En profesjonell prosess i regi av Alta kommunes planavdeling er igangsatt – og vi har samtidig et inntrykk av at politikerne nå ønsker å utvikle Bossekop. Det er et etterlengtet taktskifte.
Så skal det sies at mulighetsrommene plutselig er blitt veldig store, med panoramautsikt mot Altafjorden og Kåfjord, i tillegg til at det skjer svært mye fra kommesielle aktører i Gamle Bossekop og Skajaluft. Da er det bare fantastien som er en begrensning når premissene nå skal legges det nærmeste året – og det er slett ingen dum ide å se til den nye promenaden i Hammerfest for gode ideer.
Vi håper at man også løfter blikket fra fjæra og de sjøvendte områdene – og tenker helhet i forhold til den aktivitet som fortsatt er i Bossekop. Selv om boliger kan bli sentral i framtidens Bossekop, ligger det fortsatt an til handel. Alta motor har blant annet bestemt seg for å bli i bydelen, etter at det ikke ble noen løsning for bilbyen på Thomasbakken – og det finnes fortsatt butikker med stort kundegrunnlag.
Vi registrerer at også Kultursenteret Sisa har gjort sitt for å skape trivsel – og torget har blitt pyntet for bruk. Ekstra viktig blir det derfor for næringslivet å involvere seg i planene og bidra til vitalisering av bydelen. Det behøver overhode ikke å være til ulempe for utviklingen i kvadraturen i Alta sentrum.