Høyere utdanning her til lands har vært gjennom flere turbulente runder med endringer de siste årene – og flere er i anmarsj. Det er krevende øvelser, både på grunn av at endringer i seg selv er vanskelig, men også fordi det involverer mange ansatte, studenter og  ikke minst profesjoner.

Det er langt på vei globale utviklingstrekk som skyller inn over Norge og Nord-Norge. Fusjonsiveren endte også med at Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ble slått sammen. Vårt inntrykk er at mange er fornøyd, kanskje spesielt på grunn av god rekruttering, men det ligger i sakens natur at så omfattende prosesser krever lang tid og barnesykdommene florerer som regel.

At navnet Finnmarksfakultetet ble ofret har sammenheng med at det er naturlig å gi en pekepinn på hva fakultetet faktisk bedriver tiden med, men vi synes det er betimelig at ordfører Monica Nielsen og nå stortingsrepresentant Helga Pedersen stiller spørsmål ved forslaget om å radere vekk ledelse i Alta og dermed kontroll og egenbestemmelse ved Campus Alta. Til tross for ganske så klare vedtak for tre år siden, blir det nå foreslått at alt av fakulteter skal styres fra Tromsø.

I bekymringen fra Alta ligger det naturligvis også ønsker om innflytelse over fagmiljøer som ikke nødvendigvis er stedbundne, for ikke å snakke om arbeidsplasser og verdifull kompetanse. Den politiske refleksen er derfor helt på sin plass – og vi mener det bør ligge garantier i bunnen for at ikke Finnmark gradvis strippes for denne kompetansen. Dette er alt annet enn en Alta-sak.

Videre pågår det en intern gjennomgang av alle studieprogrammene ved universitetet, også ved Campus Alta. Det skaper både harme og følelser når Strategisk utdanningsutvalg (SUV) tar seg den frihet å foreslå kutt av grunnutdanninger, spesielt innenfor studier med lange tradisjoner i nord.

Vi tror gjennomgangen er nødvendig, både for å tilpasse seg en ny verden og sørge for at universitetet er relevant for det samfunnet de virker i. Det betyr ikke nødvendigvis at det kun er etterspørsel og marked som teller. I høyere utdanning i Nord-Norge bør vi også søke dybde, kvalitet og relevans knyttet til hvor vi faktisk befinner oss i verden. Da kan eksempelvis russiskstudier være et ansvar, selv om etterspørselen varierer.

Når biskop Olav Øygard her i avisen uttrykker bekymring for teologifaget og religionsvitenskap er det også forståelig, blant annet basert på prestemangelen i nord. Derfor kan også vi i Altaposten være levende opptatt av at medieutdanningen ved Campus Alta beholdes.

UiT har imidlertid 200 studietilbud og da kan en fornyelse være tiltrengt. Gjennomgangen som er gjort etter bestemte kriterier når det gjelder kvalitet og rekruttering, er dermed en side av saken – og trenger ikke være avgjørende for hva som blir igjen. Forskningsbaserte og samfunnsrelevante utdanninger bør man ikke skrote  for forandringens skyld, uten at nøye interne og eksterne vurderinger er gjennomført.

Vi må imidlertid tåle at det kommer endringer, blant annet at Cultural Entrepreneurs ved Campus Alta foreslås nedlagt etter et frafall på nærmere 80 prosent i det første barchelor-kullet. Det er trist, men sånn er det. Det er ikke nok at det søkes, det må være gjennomføringsevne og bærekraft i forhold til samfunnsoppdraget skolen har.