«Krangel» for pasientene

– Dette handler nemlig til syvende og sist om de som blir påvirket av politiske og byråkratiske veivalg.

Aili Keskitalo og Bent Høie.Foto: Reiulf Grønnevik

leder

Med akutt fare for at helseminister Bent Høie oppfatter det som en kranglevoren provokasjon, har helseutredningen fra Oslo Economics kommet i hus hos oppdragsgiver Alta kommune. Utredningen viser i klartekst at det koster dyrt å gi blaffen i den demografiske utviklingen og virkeligheten. Da snakker vi ikke bare om penger, men også om liv og helse.

Utredningen kommer noen dager etter at grunnsteinen ble lagt for Alta nærsykehus, en satsing som vil gi mange pasienter en bedre hverdag. Samtidig er det et kompromiss i forhold til Altas befolkning, i den forstand at nærsykehuset ikke representerer noen løsning for akuttbehandling for Finnmarks største by. Når det bygges stein på stein går det gjerne tregere enn man skulle ønske, spesielt når det skiller minutter og sekunder mellom liv og død. Samtidig er det et åpenbart poeng at dårlig vær i Hammerfest hadde gitt farlige situasjoner hvis akutt-tjenestene hadde vært på andre siden av Sennalandet. Det er viktig at en slik utredning synliggjør fordeler og ulemper med de forskjellige løsningene. Det er hele poenget.

Derfor synes vi det er beklagelig og betenkelig at helsemyndighetene ikke igangsatte en utredning for mange, mange år siden, og lenge før investeringene ble knesatt. Det gjør man på Helgeland med den største selvfølge, men i Finnmark var ikke dette så viktig. Dette er faktisk den mest åpenbare årsaken til at det har blitt så mye støy i debatten om sykehustjenester. Hadde Helse Nord tatt seg bryet med å initiere en objektiv og faktabasert utredning, hadde man tidlig fått viktige avklaringer, også i forhold til hva endringene gjør med fagmiljøene. Dette er noe langt mer enn en pengedebatt, men nå prioriteringer av reise går ut over evnen til å yte helsetjenester, er det alvorlig.

Bent Høie benyttet Alta-besøket til å rette en pekefinger mot den regionale «kranglingen» om sykehus, underforstått at Alta pisker en død hest. Spørsmålet er vel snarere om det hadde vært en grunnstein i Alta hvis alle hadde logret lydig til det som måtte tilflyte oss fra både hovedstaden og helseforetaket. De ti siste årene har argumentasjonen i stor grad handlet om sykehustjenester og en utredning i den forbindelse. Det er ikke krangling, men helt legitime og fornuftige ankepunkter når det handler om helsetilbudet i et 30-årsperspektiv. Vår påstand er at det ikke hadde vært et nærsykehus uten seige kritikere som tenker selvstendig. Vi har nok av konfliktsky retortikk.

Det siste eksemplet er flyambulansen, der man også hadde en ambisjon om å overkjøre befolkningen og fagfolk lokalt. Det ble garantert oppfattet som krangling fra Altas side, til tross for at det egentlig handler om oss alle i Finnmark. Kanskje det ikke alltid er fornuftig å tre ting over hodet på innbyggerne, men faktisk gjennomføre prosesser som tar innbyggerne på alvor.

Ikke nok med at Bent Høie mener at helsedebatten er å betrakte som primitiv krangling. Riset bak speilet er at tjenester risikerer å havne i Tromsø hvis vi ikke innretter oss etter de vedtak som er gjort. Gitt at vi oppfatter det som et velment råd, så kan vi selvfølgelig ikke underslå at det finnes tjenester som bør være i Tromsø, så framt det gavner pasientene. Dette handler nemlig til syvende og sist om pasientene, de menneskene som blir påvirket av politiske og byråkratiske veivalg. De er det verdt å ta en «krangel» for.