Det er naturlig og forståelig at varaordfører Marianne Sivertsen Næss (Ap) er bekymret for nedskalering av Hammerfest sykehus, både når det gjelder kvalitet og areal. Da kan det være en ide for Alta-politikerne med et klapp på skuldra i stedet for «takk for sist».

Det har ligget i kortene at investeringer på 400 millioner kroner i Alta nærsykehus har sine konsekvenser, for eksempel for «kundegrunnlaget» i Hammerfest. Til en viss grad handler det om de samme pasientene – og i fremtiden vil det bli naturlig at pasienter fra ytterdistriktene får mer oppfølging av spesialister som er lokalisert i Alta, Karasjok eller Kirkenes for den saks skyld.

Hovedpoenget for pasientene vil være at det totale helsetilbudet i Finnmark er optimalt, både når det gjelder akutthjelp, kroniske lidelser, polikliniske behov og ikke minst psykatri som gjerne glemmes i helsedebatten. Helseforetaket rigger for en ny framtid med investeringer på tilsammen 3,5 milliarder kroner i Finnmark. I spesielt Alta og Kautokeino har vi naturlig nok vært opptatt av at en konsekvensutredning kommer før investeringene, blant annet med tanke på at det reises bort enorme ressurser som kunne gått til pasientbehandling.

Det må imidlertid være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Altas 40 år lange kamp for sykehustjenester  bør ikke stå i motsetning til at man i Hammerfest jobber for et best tenkelig helsetilbud for både kommunen og regionen. Hvis det er noe debatten om flyambulansen har vist oss, er det at vi befinner oss i samme båt, eller fly om du vil. Det var en stor styrke at Finnmark kunne stå samlet i møtet med Helse Nord sist tirsdag.

Alta nærsykehus kan på mange måter oppfattes som et kompromiss. Det betyr at svært mange i Alta forsatt mener at kabalen burde vært lagt helt på nytt, basert på den demografiske utviklingen. Det synet deler vi, men når Hammerfest sykehus kjemper for operasjonssaler og plass til tjenester vi i Finnmark har behov for, bør Alta-politikerne være stor nok til å se denne helheten – selv om befolkningsøkningen i vekstsenteret vil tvinge fram stadig nye behov og debatter. Den må vi tåle.

Politikerne i Hammerfest har et godt poeng når de bekymrer seg over at fagmiljøet kan bli fragmentert. Det beste svaret på dette må være at de ulike klinikkene jobber tett og godt sammen, uavhengig av hvor de har hjemstedsadresse. En saklig debatt om helseressurser tjener demokratiet på, men det er ikke det samme som at man taper av synet at pasientene i Finnmark skal ivaretas på best tenkelige måte med den strukturen som til enhver tid er der, inkludert at vi vedlikeholder et godt fagmiljø. Samtidig må vi påse at ambulansetjenestene ikke forringes.