Aronnesrocken er en festival av det unike slaget, med en sjarmdose de fleste bare kan drømme om. Spørsmålet er om tiden er inne for å ta steget videre, nemlig ta betalt for kultur på høyt nivå.

Det som startet som en liten ansamling med entusiaster i bondeland for mer enn 20 år siden, har blitt til en musikkfestival med en helt egen klang, der ultralokale entusiaster har bygget opp en gratisfestival med sterke støttespillere og teft for et alternativt og egenartet program. Mange har blitt introdusert for temmelig ukjente og spennende band opp gjennom årene, i tillegg til at terskelen har vært lav for å slippe til unge talenter. I sum har det gitt en kreativ scene, der både opplevelser og drømmer har hatt gode vilkår.  I år gikk også selve arrangementet på skinner.

Det må ha vært en lettere absurd opplevelse i den dunkle skogen på Aronnes i helga. Etter et tøft år med minustall og sparebluss, dukker plutselig 5.500 tilskuere opp i høstmørket. Som troll av eske. Bookingen av Sondre Justad viste seg å være en innertier, akkurat da populariteten skjøt i været. Plussgrader ble som salve for kalde finnmarkinger.  I tillegg har nok mange senset at vi her har en kjær festival som trenger drahjelp. Vi tror mange fikk øynene opp for det spesielle konseptet, i den beksvarte skogen der lysshowet blir ekstra stemningsfullt.

Å slippe inn små og store gratis, eller for en sum folk selv velger, har bidratt til å fremme den sjarmen som mange elsker. Å putte penger i bøtta ble en gimmick som har gitt oppdrift, men de siste årene har man debattert den strategiske veien videre. Gratiskonseptet er videreført, men vi er av den oppfatning at kulturopplevelser bør koste noen kroner. Det er en kulturpolitisk flaggsak at denne type åndsverk bør verdsettes høyt – og den prinsipiell tilnærmingen blir stadig viktigere for å finansiere artister som ikke har samme inntektsgrunnlag for studioproduksjoner.

Da vil det også betale seg for Aronnesrocken at det faktisk kommer 5.500 mennesker, inntekter de kan bruke for å utvikle festivalen ytterligere, gjerne med non-profitt, god smak og idealisme som drivkrefter, for eksempel i en stiftelse. Det har vi nemlig sansen for. Den lave terskelen for å komme, medvirke og bli en del av familien bør «rocken» ikke gi slipp på – og vi mener det er suverent hvis barn, ungdom, familier og studenter får rabatter som det lukter svidd av.