Sommer-Alta har fått et merkbart løft når det gjelder utendørs pynting, beplantning og vedlikehold. Det skaper trivsel, bolyst og ikke minst stolthet overfor det førsteinntrykket vi kan gi gjester og turister. Avdelingen for Miljø, park og idrett i Alta kommune fortjener skryt for sine fargerike bidrag i bybildet, men det er vel så viktig at private gårdeiere og folk flest lar seg inspirere.

Det er ikke mange år siden Alta fikk masse «pes» for å utviklingen av spesielt sentrumsområdet, men da må vi ha med oss at man valgte å satse på en prosess som måtte bli langvarig. Valget ble en tresenterstruktur som gjorde at Bossekop og Elvebakken havnet i bakevja – og gjorde at et nytt myrområde ble tatt i bruk. Det måtte medføre flere tiår med rot og arbeid.

Oppryddingen ble spesielt tydelig med etableringen av gågata og torget, men progresjonen har gått sin gang og vi aner en klar holdningsendring til hvordan vi ønsker å framstå. Om noen av aktørene er i tvil; et flott bybilde vil i det lange løp gi mer besøk og klingende mynt i kassa. Å satse på utendørsområdene er like viktig som selve utstillingen i butikken, for ikke å snakke om at det sier en hel del om struktur, ryddighet og kollektiv innstilling til fellesprosjekter.

Den kommunale pyntingen med blomster i rundkjøringer, langs gang- og sykkelveier og i fellesområdene i Alta sentrum bør være til inspirasjon. Den nye kirkeparken sørger også for at vi har fått en flott, grønn kontrast til skiferjungelen. Neste steg må være å få med private etternølere til å gjøre sin del av ansiktsløftet. Noen synes å mente det er bortkastet tid å sysle med slikt og det trekker ned helhetsinntrykket, dessverre.

Det vil også være en betydelig overdrivelse å hevde at man har klart å skape liv i gågata og på torget. Her bør det tømres ut en langsiktig strategi for å skape flere aktiviteter og møtesteder. Enkeltarrangementer i regi av handelsstanden fungerer, det samme gjør det under diverse større eventer som Altaturneringen og Finnmarksløpet. Det jevne tilsiget av folk mangler, selv om mange har sine turer til kino, badeland, restauranter og butikker.

Hvis gågata skal blomstre, må det skapes  tilgjengelighet og en visjon om at man ønsker større grad av sosialisering utenfor kjøpesentrene. Folk må føle at det er et poeng å bruke mer tid i sentrum, for eksempel på festdager som 17. mai, St. hans og nyttårsaften. Når vi skal ha felles fyrverkeri, har flinke ildsjeler fått det til Saga. Det er ganske betegnende for hvorfor bypulsen ikke har slått til. Samtidig har også fortettingen latt vente på seg på grunn av at mange byggeprosjekter i sentrum har blitt utsatt på grunn av lavere etterspørsel, så det handler om et samspill mellom utvikling, ideer og et genuint ønske om å skape felles arenaer.