I dag ble det arrangert sterke og sorgtunge minnesmarkeringer over hele landet, inkludert i Alta som har sitt eget monument å samle seg rundt. Vi slutter oss til de mange fine appellene og oppfordringen om ikke å glemme det grufulle terrorangrepet 22. juli for fem år siden.
Det fatale terroranslaget forblir et verkende sår på den norske folkesjela. Vi verken kan, vil eller bør glemme det fatale angrepet på uskyldige mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya. Hvert og ett av ofrene fortjener at vi husker det som skjedde. Steinar fra Alta, og alle de andre som mistet livet denne sommerdagen, skal minnes, hedres og huskes.
Det var formålsløs terror mot helt uskyldige mennesker, men også et anslag mot demokratiet og vårt verdigrunnlag. Derfor kan ikke disse vonde minnene fordrives, men anvendes for å minne alle om viktigheten av å stå opp for det vi tror på. Med rak rygg. Mer enn noen ganger er det viktig å verne om menneskerettighetene og forsvare toleransen, mangfoldet og respekten for andres valg.
Ondskapens spiral har nemlig tatt uvirkelige veier de siste årene, ikke minst etter at IS har videreutviklet den forkvaklete hellige krigen til Al qaida og Osama bin Laden, som nådde sitt klimaks 11. september 2001. Terroren er nådeløs og massiv internt i muslimske land, der lidelsene og omkostingene er helt enorme, men er også forflyttet til den vestlige verden med skremmende styrke, enten det er i Paris, Brussel, Orlando eller i Nice. Det finnes absolutt ingen grenser for hvordan den blodige råskapen utarter seg, nettopp for å skape redsel og utrygghet. Det er viktig å ta forholdsregler i en slik verden, men vi må ikke la oss kue eller skremme fra demokrati og frihet.
Like viktig er det å ikke la seg kue av den galskapen som fant sted for fem år siden. Terrorens vesen er smått ubegripelig å forstå og forklare, enten man bruker en lastebil som rambukk på en feststemt promenade, angriper med øks i en togkupe eller jakter unge mennesker med våpen på en avskjermet øy i Tyrifjorden. Terroristene gjemmer seg alle bak en skråsikker og fundamentalistisk livsanskuelse, der religion og politikk misbrukes som begrunnelse for å drepe uskyldige medmennesker. I virkeligheten er det friksjonsløs og primitiv ondskap. Verken mer eller mindre – og kan verken forsvares eller forklares i dogmatiske læresetninger.
Bomben og massakren 22. juli 2011 må fortsatt være en anledning til å diskutere om norske myndigheter har evne til å forsvare innbyggerne mot trusler og terror. Det hadde de ikke denne skjebnesvangre fredagen, men et slikt angrep bør følges opp av bedre beredskap og prioriteringer av befolkningens trygghet. Da er det sterkt beklagelig at politikerne ikke har maktet å følge opp etableringen av et beredskapssenter og heller ikke innfridd behovet for politihelikoptre, mangler som ble dokumentert av Gjørv-kommisjonen. Det er ikke behov for noe politisk spillfekteri eller skyldfordeling i dette spørsmålet. Her må det være full enighet om tiltakene og evne til å gjennomføre dette innen rimelig tid, slik at vi slipper en gjentakelse av det nasjonale marerittet for fem år siden.