Hvis vi mener at det skal være spredt bosetting i Finnmark og resten av landet, er det nødvendig å trappe opp satsingen på rassikring. Eksempelet fra Vannbergan på østsiden av Altafjorden viser at det er kostbart å vente på at massene skal deise ned fjellsida. Da blir det dyrt for både den enkelte og samfunnet.

20. oktober i fjor ga det porøse fjellet etter og massene stupte ned på veibanen og avgrunnen ved Linnes. For lokalbefolkningen ble dette nok en påminnelse om hvor sårbare man kan være, både i forhold til tryggheten generelt og viktigheten av infrastruktur.

Rent konkret handler det om ferdselsåren mellom Maribukt og Lerresfjord. Innbyggerne i området er vel kjent med at trusselen henger over dem på flere strekninger inn mot Alta, for eksempel i Skillefjord. I Lerresfjord drives det storstilt næringsaktivitet i havbruket og folk behøver naturligvis å komme seg til Korsfjord handel for det daglige brød.

I en slik krise må det offentlige trå til litt ekstra. Fortsatt er det servicetilbud som skal oppfylles, for eksempel innenfor omsorg. Tilbakemeldigen er at Alta kommune har fikset den oppgaven på en flott måte – og fylkeskommunen sparte ikke på konfekten da de satte inn transport direkte inn til Alta. Sjelden har vi sett bedre ruter mellom byen og ytterdistriktene, så det er all grunn til å være fornøyd med handlekraften. Likvel; vi er ganske overbevist om at både beboere, næringsliv og hyttefolk foretrekker «normalen», selv med en ferge som ikke går ofte nok mellom Korsfjord og Nyvoll.

Vi må være så edruelige at vi ser at samferdselsprosjektene her til lands står i kø. Regjeringen anført av det Frp-styrte samferdselsdepartementet skal ha skryt for å ha satset på både nye investeringer og tetting av etterslep på vedlikehold, så får de heller leve med at bompengebruken når nye rekorder. Å flytte en elefant alene er ikke enkelt. Det rådende regime tilsier at egenfinansiering er og blir bompenger.

Syv måneders unntaktstilstand på riksvei 19 er lang tid. Vi tror tempoet hadde vært større om det dreide seg om en ferdselsåre med større trafikk, men sannheten er veldig ofte at så omfangsrike ras krever like omfattende prosesser. Det hele skal foregå på en trygg og forsvarlig måte, med kartlegging, anbud og gjennomføring. I dagens samfunn er vi gjerne utålmodige etter et par dager, eventuelt et par timer med strømbrudd. Vi må optimalisere prosessene, men kan heller ikke gå på akkord med sikkerheten.

Derfor er det all grunn til å rose Statens vegvesen og entreprenør Anlegg nord for at de er kommet i havn med et prosjekt som betyr mye for innbyggerne i ytterdistriktet. Ambisjonen må nå være å jobbe for å komme i forkant, slik at man kan forebygge denne type lammende ras og skred i området.