Det er ingen bombe at Rut Olsen tar farvel med Kystpartiet for å slutte seg til Frp, men selv en ventet overgang kan møtes med undring fra både velgere og sympatisører. Olsens ramsalte kritikk av andre som endrer politisk livsanskuelse kommer naturlig nok som en bumerang.

Olsen har sittet en stund i tenkeboksen, vel vitende om at Kystpartiet neppe er fremtidens borg i det politiske liv, i hvert fall ikke nasjonalt. At hun velger Frp er ingen overraskelse. Kjemien med frontfigurer som Ronny Berg og Bengt Rune Strifeldt har vært åpenbar, både personlig og politisk. Med ambisjoner kan Rut Olsen bli en viktig brikke for partiet lokalt og regionalt, ikke minst i en situasjon der Ronny Berg har nasjonale oppgaver.

Kystpartiet har gjort noen forsøk på å plassere seg i midten politisk, men vi heller til den oppfatning at partiet har sansen for det dypblå hav, også på dette området. I Alta er det ingen tvil, selv om partileder Bengt Stabrun Johansen nok har blitt oppfattet som mer sentrumspolitiker enn Rut Olsen.

Steinar Bastesens kystopprør med påfølgende stortingsplass har blitt en sjelden suksess i historisk sammenheng. Partiet har klynget seg til masta gjennom turbulente år, og har fått sine hyggelige stunder med makt. Både i Kvænangen og Loppa har det blitt ordførerposisjon, noe som slett ikke er å kimse av.

Kystpartiet i Alta har gjennomført valg som det er grunn til å være stolte av, primært på grunn av ærlig og tydelig tale fra Komagfjord. Ingen har tvilt på hva Rut Olsen mener, selv om det kan blitt fargerike ytringer og nådeløse karakteristikker. Da ordførervervet glapp for Frp sist høst, var det strengt tatt Rut Olsen som reagerte sterkest og mest uforsonlig.

Alt har sin tid. Sant å si har Kystpartiet overlevd seg selv med usedvanlig seige livskramper, til tross for at partiet ikke kan beskyldes for å være nytenkende eller særlig robust når det kommer til medlemstall, rekruttering og organisasjon. I realiteten er det en prestasjon at partiet har klart å holde koken så lenge, så får vi se om nye koster har det som skal til for å opprettholde motivasjonen fra høsten av. Vi er skeptiske, men Kystpartiet har det med å komme seg til land når det stormer som verst.