Politikerne må prioritere aktivitet og verdiskaping når de skal legge rammetingelsene for kommunikasjoner og infrastruktur i Finnmark. Da er det viktig at man tar utfordringene til Ann-Kristin Kvalsvik og fiskemottaket i Akkarfjord på alvor og sørger for at fisken kommer seg raskest mulig ut på markedet.
Vi mener derfor det var klokt av Hovedutvalget for kultur og samferdsel å ta nødvendig grep, slik at det blir liv laga for næringsaktivtet på denne siden av Sørøya. Vi formoder at fylkestinget følger dette opp.
Det er ingen selvfølge at det finnes fiskemottak og sauebruk i distriktene. Marginene er ørsmå og det skal ikke rare prisjusteringen eller kostnadsøkningen til for at pluss blir til minus. Uten lønnsomhet er det ingenting som er liv laga. I en slik marginal hverdag må transportkanalene være friksjonsløse, spesielt når det handler om ferskmat. Gods- og varetransport må være på plass.
Det ser selvfølgelig mulig å mene at denne type aktivtet skal skje på fastlandet eller langs ferdselsårene, men i Finnmark er den opprinnelige bosettingen i stor grad sjøveis innrettet. Nærheten til havet er viktig i dag, og kan bli enda viktigere i framtiden. Da trengs det både folk, ferger og hurtigbåter i Bergsfjord, Rognsund, Hasvik og Akkarfjord, eller Lille Lerresfjord for den saks skyld. Her finnes det oppdrettsaktivitet og det er nok å vise til de vanskelighetene raset på Linnes skapte for alle parter, inkludert de som driver med fiske og havbruk.
Det fører oss også til den pikante konflikten knyttet til valg av kommunikasjoner til Årøya, der to gårdsbruk og fiske krever tilrettelegging. Vi sliter fortsatt med å se hvorfor man ikke gikk for løsningen med Barents Nord, både av praktiske hensyn og kroner.
Kostnadene for den valgte løsningen virker ikke fornuftig, spesielt i en situasjon der pengeknipen krever kutt. Spørsmålet er i hvilken grad Boreal kan og vil være endringsvillige når kontraktene er inngått og materiell er kjøpt inn.
Det var forventet at nye ruter fra 1. januar ville skape debatt, men det har tilnærmelsesvis blitt krig. Det sier oss at rutene ikke har vært godt nok tuftet i lokalsamfunnene. Her er ikke fylkeskommunen alene om ansvaret, all den tid mange kommuner var særdeles passive i prosessen. Vi mener også politikerne må være på hugget i forbindelse med denne type kontrakter og kreve en tett og nitid prosess sammen med administrasjonen, slik at man slipper å dra med seg krangelen langt ut i kontraktsperioden.
Det er tatt noen valg med åpne øyne, som vi mener politikerne bør ha ryggrad til å stå for. Å satse på god, sjøveis kommunikasjon mellom de to største byene i Finnmark mener vi er en konsekvens av at samfunnet endrer seg. VargsundXpressen er et resultat av framtidsrettet tenkning og bør normalt sett være en god løsning for alle, enten de skal til jobb, sykehus eller stamflyplass.
De valgene som tas har gjerne konsekvenser. Prioriteringen av Akkarfjord gjør at jubelen i Rognsund stilner en smule, men vi er avhengig av at politikerne har evne til å ta noen beslutninger. Aller helst i god tid før rutene tas i bruk.