Politikerne befinner seg slumrende på tribuneplass når Helse Nord nå knesetter beredskapen for ambulanseflyene. Det er et ufravikelig faktum at Finnmark blir fratatt ett ambulansefly i planen – og den store taperen er kystkommunene som bruker småflyplassene der de nye langdistanseflyene ikke kommer ned.
Fra juli 2019 vil værutsatte og langstrakte Finnmark etter vår mening få dårligere beredskap. Det er ille nok at basen i Alta svekkes ved at dagflyet legges inn i kabalen som styres fra Tromsø, men vi sliter med å se hvordan Helse Nord skal forsvare bruk av de såkalte jetflyene overfor spesielt kystkommunene, slik kommunelege Jan Eggesvik har vært inne på. Han påpåker at åtte flyplasser i Finnmark ikke får ned disse flyene. Det er kun Alta, Kirkenes og Lakselv på stamnettet som kan få assistanse på direkten fra disse jetflyene.
Helse Nord mener at det i helhetlig perspektiv blir en bedre løsning, blant annet med helikopterbase på Evenes, nytt helikopter på Banak og det etterhvert så mye omtalte jetflyene. Dette helhetlige perspektivet hjelper imidlertid ikke akutt syke på kysten av Øst-Finnmark når været «kover det til» og helikopteret får begrenset nytte. Vi skjønner at det handler om å få puslebitene på plass i forhold til de pengene man har, men vi synes ikke det er riktig at beredskapen i Finnmark skal bli skadelidende.
For 20-25.000 mennersker i Alta-regionen blir det også en svekkelse, selv om Alta nærsykehus ender opp med bedre forutsetninger for stabilisering. I sum er vi svært skeptisk til disse grepene.
Nok en gang er vi vitne til at politikerne er helt handlingslammet i forhold til viktige helsepolitiske veivalg. Det er ikke første gang. Stortingsrepresentant Kåre Simensen og Venstre sentralt gjorde riktignok et forsøk på å utfordre regjeringen ved helseminister Bent Høie, men det eneste de oppnådde var å bekrefte at Høie har ubegrenset tillit til at helseforetakene har gjort sine faglige vurderinger.
Det betyr i klartekst at det helsepolitiske Norge er fullstendig prisgitt kloke hoder i helseforetakene. Det gamle rådmannsveldet i kommunene blir for peanøtter å regne når det gjelder byråkratisk makt. Vi tviler ikke på at Helse Nord gjør sitt ytterste for å finne faglige svar på tøffe utfordringer, men de har altså ikke noe politisk ansvar, noe som vanligvis innebærer at man vekter ulike forhold før beslutninger tas. Da tar man gjerne også hensyn til spredt bosetting som en viktig verdimessig markør. Her råder det altså et politisk vakuum, ikke ulik prosessen fram mot en sykehusstruktur i Vest-Finnmark.
Vi registrerer at Vest-Finnmark regionråd har uttalt seg noen uker før beslutningen tas og at Helse Nord tar seg bryet med å møte stortingsrepresentantene. Det kan ikke være for å lytte, all den tid de allerede har funnet resepten på hva som gavner oss i Finnmark.