Finnmark er desidert jumbo i fullføring av videregående utdanning. Alt for mange av fylkets ungdommer dropper ut før de har skaffet seg et faglig yrkesgrunnlag, eller en plattform for videre akademisk utdanning. I rapporten «Skolekvalitet i videregående opplæring» har forfatter og forsker Torberg Falch slått fast at samlet skolekvalitet i Finnmark er landets dårligste, blant annet basert på data om drop-outs og karakteroppnåelse. I departement og sentrale skolepolitiske kretser fristilles resultatet fra det faktum at Finnmark er fylket hvor elevene er lengst hjemmefra under videregående utdanning, og at andelen borteborere er svært høy.

Det er krise for borteboende elever rundt de to største videregående skolene i fylket, Alta og Kirkenes.  Bosituasjonen er håpløs. I Finnmark samlet sett er dekningsprosenten på elevhybler skaffet til veie gjennom fylkeskommunen kun på 35 prosent. I Kirkenes og Alta tvinges elever som kommer for å ta utdanning ut i et privat marked der utleie av hybler er god butikk for husverten. Leiepriser opp mot 6000 - 7000 kroner måneden har forekommet. En dyr hybel er ikke eneste utfordring for foreldrene når de sender jenta eller gutten til Alta for å gå på skole. Det de betaler for er kun et botilbud, og det følger nesten aldri med noe sosialt sikkerhetsnett. I tillegg kan hybelmangelen føre mange langt fra skolestedet, med de utfordringer daglig skyss medfører.

Fylkeskommunens ansvar for borteboende elever er rent juridisk uklart. Noen hevder at fylkeskommunen har et ansvar som er lovmessig forankret. Andre at det ikke finnes. Det som er helt klart er at fylkeskommunen gjennom overføringssystemet ikke får betalt for å ta ansvaret. I dag bruker Finnmark fylkeskommune rundt 10 millioner kroner årlig på tilrettelagte boforhold. Hammerfest og Lakselv er to eksempler hvor fylkeskommunen har tatt ansvar, og hvor borteboende elever møtes av gode, velfungerende tilbud og et prisnivå som er langt under det mange i Alta møtes med i det private markedet.

Tverrpolitisk er det enighet i Alta om å ta et solid vertskommuneansvar. Alta kommune har derfor sagt seg ville til å stille tomt gratis til disposisjon for nytt hybelbygg og på andre måter tilrettelegge. Kommunen har også påkostet en utredning for ombygging av det gamle elektrobygget på Alta videregåene skole. Utredningen viser at det kan gi 70 elevhybler, sosiale rom og møteplasser og tilrettelegging for driftspersonale. Kostnadene vil ligge på rundt 50 millioner kroner. Så langt har fylkeskommunen sagt nei og toer sine hender. De har ikke penger til å tilrettelegge for borteboende elever. Heller ikke Høyre-styrte kunnskapsdepartementet har klart å få til en ordning lik den som gjelder for utbygging av studenthybler, at utbygger kan kreve momsrefusjon. Det ville høyst sannsynlig gjort at hybelbygget kunne vært bygd og drevet med leieinntektene fra elevene. Fylkeskommunen må snarest få satt dette prosjektet i gir.

Ap og SV styrer fylkeskommunen og må ta tak. Alta Høyre og Finnmark Høyre har en stor jobb foran seg for å sikre momsrefusjon og gode vilkår for bygging av elevhybler. Også det andre regjeringspartiet Frp bør engasjere seg. Samtidig bør sentrale politikere fra alle parti erkjenne at  likeverd i utdanningstilbudet i langstrakte og ujevnt befolkede Norge, må bety at de som har ansvaret for skolene også får betalt for å tilrettelegge for ungdom som må reise fra hjemstedet for å ta utdanning. All logikk tilsier at skolekvalitet har en sammenheng med andelen borteboere.