Det er legitimt å kjempe for en selvstendig kommune, men det er også lov å nedtone egne fordommer og trusselbilder knyttet til storebror. Det kan tenkes det finnes en flik av omsorg og felles interesser i den argumentasjonen som blottlegges i intensjonsavtaler.
I debatten om kommunereformen finnes det dem som vil bekjempe enhver forandring med alle midler, selv om det skulle innebære at pengene ikke strekker til og at velferdstilbudet sakte, men sikkert bygges ned for innbyggerne.
Kommunereformen handler om å dimensjonere velferdstilbudet for den virkeligheten som kommer de neste tiårene, ikke sementere dagens situasjon mens folk pakker flyttelasset.
Alta blir med viten og vilje fremstilt som en dampveivals med ambisjoner om å flatbanke et par fartsdumper på veien vestover. Loppa og Kvænangen består imidlertid av lokalsamfunn som har potensial og muligheter, inkludert fasiliteter og ressurser som kan bli et plussregnestykke for alle. Da må man ha mer selvtillit enn å framstå som et offer for overkjørsler. Loppa-ordfører Steinar Halvorsen har utvilsomt et poeng i at småkommunene har fortrinn som Alta «innaskjærs» ikke har, nærhet til sjørettede industriareal og fiskefeltene. Så har Alta sine fortrinn som kan være et pluss for naboene.
Vi finner det også merkelig at man forsøker å demonisere Altas innsats for egne distrikter. Det har naturligvis blitt lagt ned skoler, fiskebruk og butikker, som i resten av Norge og verden, men vårt inntrykk er at mange har gjort alt som står i deres makt for å stagge en slik utvikling. Alta-politikerne hadde neppe tviholdt på 18 skoler hvis rasjonalisering var eneste rettesnor.
Det er verken samfunnsarkitekter i Oslo, Tromsø eller Alta som har bestemt at moderne mennesker flytter inn mot sentrene. Det er en global trend som skyller inn over hele verden, så er det prisverdig at det finnes politiske målsettinger om spredt bosetting og bolyst i distriktene. For Finnmark er det ekstremt viktig med god distriktspolitikk, simpelthen fordi vi ønsker aktivitet og levedyktige lokalsamfunn med bærekraft. Sorgen er at lokale butikker og lokale skoler forsvinner på grunn av at kundene og elevene ikke er der lengre. Det skaper utfordringer og behov for å foreta seg noe når det gjelder helt grunnleggende tjenester. Uten dem, blir det enda verre å beholde folk i distriktene.
Alta kommune har etter vår mening valgt en ydmyk tilnærming til kommunesammenslåing med Loppa og Kvæangen, både avtalemessig og retorisk. Vi anser det som klokt å være lydhør for de bekymringer som fremmes i debatten fram mot folkeavstemningen, men vi synes det er merkelig at Alta kommune blir framstilt som en aggressiv part i denne sammenhengene. Snarere vitner intensjonsavtalen om at man ønsker frivillighet og medvirkning fra de to nabokommunene.