Vi er i utgangspunktet positive til at føre-vâr-prinsippet holdes høyt i hevd når sårbare bestander skal forvaltes, men i langstrakte Norge er det neppe treffsikkert å bruke «blåpapiret» når tiltak vurderes.

Altaposten har med jevne mellomrom tatt til orde for å sikre forsvarlig og langsiktig forvaltning av rypa. Det kan innebære at Finnmarkseiendommen av og til må treffe tiltak som ikke er like populære i jegermiljøene, som kvoter og såkalt bag limit. Det innebærer at alle tar et solidarisk ansvar for å bidra til reproduksjon, selv om det nok er slik at naturen selv sørger for de største svingningene.

Tilfeldighetene ville ha det til at rypa ble rødlistet i fjor, mer eller mindre samtidig som lokale jegere kunne registrere at bestanden var bedre enn på lenge. Da stemmer ikke kartet med terrenget, bokstavlig talt, men det handler naturligvis om at de geografiske forskjellene er store. I sør ble jakta avblåst, noe som er naturlig når hele bestanden kneler.

Når Miljødirektoratet nå ønsker å styre unna vinterjakt fra 2017, er også det basert på at de nasjonale tallene er bekymringsfulle. I utgangspunktet er det prisverdig, men vi tror det er mest hensiktsmessig å lytte til ansvarlige forvaltere lokalt i Fefo, som har god oversikt over situasjonen. Vi pleier da heller ikke å starte lettkledd til Lathari på bakgrunn av gode badeforhold på Huk.

At rypa fredes fra 23. desember plager ikke det store flertallet, men kan til gjengjeld bety mye for de få som har tradisjoner for vinterjakt. Kvantumet er svært liten og har neppe innvirkning på bestandsmålene. Skulle det vise seg at dette premisset endres, må naturligvis Fefo være de første til å iverksette tiltak, for hele sesongen. Vi har nylig opplevd ulovlig jakt på fugl i Kautokeino kommune, noe som selvfølgelig må være med i vurderingen. Det er ikke så rent sjelden at noen få ødelegger for det store flertallet. De aller fleste driver heller ikke med hamstring under høstjakta, selv om det er godt med ryper i fjellet.

Erfaringene er at Fefo har gode takseringer og dermed de beste forutsetningene for å forvalte de 130 jaktfeltene. Det betyr også at de kan være på tå hev i forhold til endringer.

Her tror vi det er god grunn til å adoptere elementer fra fjellvettreglene: Lytt til erfarne fjellfolk.