Det er få merkevarer i Alta-samfunnet som står sterkere enn non-profitt stiftelsen Betania. Posisjonen i Alta-samfunnet er bygd opp gjennom flere generasjoners innsats innenfor somatiske og psykiatriske omsorgstilbud. Stiftelsen Betania har i dag en «partnerskapsavtale» med Alta kommune. Denne omfatter totalt 56 sykehjemsplasser, psykiatrisk dagsenter og drift av en rekke omsorgsboliger. Merkevaren Betania er ikke dagsfersk, men historisk. Det bør derfor være et et bredt felles politisk prosjekt å sikre videreføring av denne ressursen for lokalsamfunnet. Brukerne vil utvilsomt bli den største taperen dersom Betania settes på sidelinjen.

I lokalpolitikken handler det oftere om pragmatisme enn ideologi. Det vi nå ser er lokalpolitisk system delt etter ulike ideologiske tilnærminger til hvem som skal drive helse- og sosialtjenester, og da spesielt omsorgstilbud. Derfor var også kommunestyret delt i desember 2015. Med én stemmes overvekt ble et forslag fra Høyre, Frp, Kp og Venstre, som i praksis ville sikret full konkurranse rundt omsorgskontraktene Betania har hatt med kommunen, avvist. Posisjonspartiene Ap, SV, KrF, MDG og uavhengig representant ønsket i stedet en gjennomgang for å kunne videreføre avtalene med ideelle organisasjoner, det vil si Betania.

Den juridiske gjennomgangen som er foretatt er udiskutabel. Fra høsten 2016 vil en ny lov om offentlige anskaffelser være vedtatt og med det et direktiv som er gjort til en del av EØS-avtalen. Alta vil ikke lengre ha mulighet for å forbeholde konkurranser om kjøp av helse- og sosialtjenester til kun ideelle organisasjoner. Alle leverandører av helse- og sosialtjenester vil nå ha rett til å delta i fremtidige konkurranser om kjøp av helse- og sosialtjenester.

Posisjonspartiene hevder med støtte fra kommunens jurister at det vil være mulig å sette betingelser, det vil si kriterier, når anbudene lyses ut slik at Betania fortsatt skal være en del av omsorgstilbudet i Alta når dagens avtaler utgår. Loven åpner for en slik favorisering av de ideelle aktørene.

Det står imidlertid sterke bakspillere bak det nye anskaffelsesdirektivet. Omsorgsektoren vil bli utsatt for økt konkurranse fra kommersielle aktører. Motreaksjonen ser vi i Bergen og Oslo, der rød-grønne flertall, er i ferd med avprivatisere og ta driften tilbake til det offentlige. Blant annet begrunnes dette med at private kommersielle aktører har basert en effektiv drift på blant annet dårligere lønns og arbeidsforhold, og at innsparingen skyldes at omsorgsarbeiderne i private selskap har langt dårligere pensjonsrettigheter enn de kommunale. NHO hevder at avprivatiseringen av fire sykehjem i Oslo kan bety ta tap på nærmere 50 millioner kroner for kommunen. Frp og Bengt Rune Strifeldt tror dynamikken i fri konkurranse også i Alta vil dra både ideelle omsorgsleverandører og kommunens egen virksomhet til effektivitetsforbedring, og gi den enkelte bruker et bedre tilbud.

I kommunestyret er det én stemmes overvekt for å satse videre på en kombinasjon av offentlig og ideelle organisasjoner i omsorgstjenesten. Vi anbefaler blå-grønn side i kommunestyret til å gjøre retrett, stå på sin egen samarbeidserklæring fra da de var i posisjon, der det ble lovet økt samarbeid med ideelle organisasjoner med Betania i spissen.