Det finnes absolutt ingen grenser for hvilke helsepolitiske bakholdsangrep innbyggerne i Alta-regionen skal bli utsatt for. For en sykehusfri by med fraværende akuttberedskap, er det rett og slett katastrofalt å svekke døgnberedskapen for flyambulansen.

Det er opprørende at døgnberedskapen allerede er fjernet for det ene flyet, mens man jobber aktivt for strukturelle endringer som vil ramme basen i Alta. Vi er som alle andre utmattet av kampen for sykehustjenester, men nedbygging av nivået på ambulanseberedskapen, vil gi nye omkamper. Alta-samfunnet kan umulig akseptere at reaksjonstiden for hjelp til alvorlig syke mennesker økes. Tålmodigheten er brukt opp og vel så det.

Etter at Alta-samfunnet og politikerne aller nådigst og til dels motvillig har godtatt et nærsykehus med flere tjenester og sykehussenger, sørger helseforetaket for å minne oss om hvor sårbare akutt syke pasienter i realiteten er. Nærsykehuset gir bedre tjenester på mange områder, men er ikke svaret på akutte situasjoner, som potensielt setter hver og en av oss i livsfare. Det kan ikke være slik at pasientene i regionen skal være avhengig av «lykkehjulet» for å få helsehjelp i tide.

Situasjonen står overhode ikke i et rimelig forhold til den risikoen en by med 20.000 innbyggere utsettes for  – og det blir fortsatt irrelevant å sammenligne dette med hva distriktene generelt er rustet for. Enkel sannsynlighetsberegning vil vise at luftambulansen blir forskjell på liv og død i en by der stabilisering er alternativet, i påvente av at ambulansen kommer flyveien – eller må over en værhard fjellovergang for å tilnærme seg en kirurg 150 kilometer unna.

Ambulanseberedskapen i Alta har vært under jevnlige «flyangrep» opp gjennom årene. Massiv motstand har vært nødvendig for å holde kuttforslagene fra helseøkonomene på avstand. Spesielt Jan Eggesvik sto på barrikadene for å berge beredskapen, vel vitende om hvor avgjørende dette tilbudet er for akutt syke og fødende som har fått komplikasjoner.

I 2012 hadde Altaposten alarmerende oppslag om forrige runde med kuttforslag. Det skapte full mobilisering og en mulighet til å trenge gjennom med argumenter for hvorfor flyambulansen er så viktig. Nå viser et strategidokument at det bygger opp til omkamp, i tillegg til at det kuttes uten foranledning eller politisk behandling.

Til alt overmål blir saken behandlet av Altas egne politikere, som om det skulle dreie seg om en orienteringssak fra administrasjonen, der til og med protokollen er fraværende. Er det en «varslersak» som krever blålys og «flyalarm», er det akuttberedskapen for våre innbyggere.