Arbeiderpartiet er klar for en total «makeover» på Stortinget etter at både Helga Pedersen og Kåre Simensen takket nei til flere år på Løvebakken.

Etter en periode med mange stemmer fra Finnmark i maktens korridorer, vil partiet langt på vei starte med blanke ark i 2017, uansett hvem nominasjonskomiteen i partiet landet på. Med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som Stoltenbergs høyre hånd og Helga Pedersen som nestleder og parlamentarisk nestleder i et posisjonsparti, hadde Finnmark gode kanaler direkte til maktens tinder.

For en Ap-styrt fylkeskommune var dette en ønskeposisjon, så blir det et åpent spørsmål om fylkesordfører Runar Sjåstad, som opplagt favoritt, kan utgjøre en finnmarkskraft, uansett om det blir posisjon eller opposisjon. Mange peker på at en slik løsning også vil skape et vakuum i Vadsø, noe som sier oss at Ap har behov for ny og forsterket profilering med nye koster.

Etter forrige valg var det en viss skuffelse over at regjeringspartiene hadde sparsom interesse av å hente kandidater fra Finnmark og Nord-Norge til sentrale posisjoner. Her har spesielt Frp gjort grep som kan gi Nord-Norge mer innflytelse i viktige spørsmål. Hvorvidt Per Sandberg kan betraktes som senjaværing er diskutabelt, men nå har han i tillegg fått på plass finnmarkingen Ronny Berg som statssekretær. Hanne Caroline Simonsen Iversen fra Harstad er også en lysende stjerne i partiet, så her har Frp i nord gjort noen «byks» i nasjonal anseelse.

Det legges også merke til at gruppeleder i Finnmark Frp, Bengt Rune Strifeldt, hentes inn i programkomiteen som tross alt har stor definisjonsmakt for hva Frp skal mene og tenke i framtiden. Partiets videre kurs i fiskeripolitikken blir eksempelvis interessant, ikke minst på grunn av de motsetningene vi har sett mellom partiet sentralt og Frp i Nord-Norge, toppet med at Johnny Olaussen fra Gamvik Frp gikk i strupen på fiskeriministeren under landsmøtet sist helg.

Vi kommer ikke bort fra at det er viktig med profiler som har rikspolitisk innflytelse, utover å være representert på Stortinget. For regjeringspartiet Høyre er spørsmålet om Anne Karin Olli og spesielt Frank Bakke-Jensen har muligheter til å ta steget videre – eller om en rekke nye talenter vil kunne gjøre seg gjeldende i mer sentrale posisjoner. Personlige egenskaper og «navn» er en faktor under stortingsvalget neste høst, så det er åpenbart at flere partier bør bruke tid på å lete opp politiske emner for en ny tid.