Altaposten har denne vinteren satt fokus på manglende samiskspråklig tilbud for barnehagebarn i Alta. Manglende gehør skaper stor fortvilelse blant samiske foreldre som nå har igangsatt en underskriftskampanje for å få fortgang i prosessen.

Vi skjønner at det er mange gode formål som skal oppfylles av et nytt regime, men her handler det beint fram om å ivareta et åpenbart behov og innfri et kommunalt ansvar i tråd med barnehageloven og et ufravikelig kommunalt ansvar.

Det kan tenkes at ildsjelene i Alta sameforening, Alta Siida og Alta språksenter har skjemt bort Alta-politikerne ved å ta et så stort ansvar for tilbudene lokalt, sent og tidlig. I tilfelle er det på høy tid at Alta-politikerne belønner både miljøet, foreldre og barna med politiske initiativ for å løse utfordringene. Vi har også et inntrykk av at Alta kommune har skjøvet en samarbeidsavtale med Sametinget foran seg, slik at helhetsinntrykket blir en smule slapt. Spesielt hvis man faktisk mener dette er tilbud Alta bør ha.

Vi legger merke til at Alta venstre etterlyser «action» fra Alta Ap i denne saken, men her tror jeg det må være enighet om at Venstre som posisjonsparti fra 2011 til 2015 har betydelig medansvar for at ingenting har skjedd. Vi er selvfølgelig oppmerksom på at Venstre neppe har fått applaus for alle sine forslag i det blågrønne styret, men da skal de også være varsom med å rette baker for smed.

Så er det naturligvis beklagelig at Arbeiderpartiet med sine nye venner ikke klarte å få dette på plass i sitt første budsjett for 2016, men da må forventningene være at den nye kvintetten nå søker løsninger og tar foreldregruppen på alvor. Primært er det mulig å gjøre dette i tett samarbeid med Alta siida i Gamle Sentrum, slik at man får en samlende løsning. Sekundært er det mulig å ruste andre kommunale eller private barnehager for å gjøre en jobb på dette området, slik man en tid gjorde ved Oterfaret barnehage.

Altas rolle som vekstsenter handler ikke bare om å bygge veier, skaffe tomter eller fikse infrastruktur dimensjonert for et større antall beboere. De må også ta en offensiv posisjon i forhold til mangfold og integrering, enten det handler om den ene eller andre gruppen. Det finnes særskilte behov på mange områder, ikke minst når det gjelder språk.

Denne uka hadde Altaposten et intervju med fastlege Malthe Damtoft Poulsen som flyttet til Alta for nettopp for at barna skulle få gå i en samisk barnehage. Svært mange flytter da også til Alta på grunn av at et vekstsenter gir mange arbeidsplasser og bolyst. Det gjelder også for samiske foreldre som er grunnleggende opptatt av at det finnes arena for samisk språk, slik at dette ikke forvitrer i et samfunn som primært har norsk kommunikasjon. Begge deler er viktig.

Når Alta-politikerne og lokalsamfunnet skal ta en posisjon som smeltedigel for tilflytting, må vi også sørge for tilrettelegging på bred basis. Det vil være en magnet for kompetanse og tilflytting.