Hvis man ønsker bypuls og aktivitet i Alta sentrum, bør man vokte seg vel for å håve inn penger på bedrifter, ansatte og gjester i området. Lag på lag med avgifter kan tvert i mot gjøre at både butikker og kulturtilbud får det tøffere med å lokke folk til «City». Det er der det skjer, men ikke for enhver pris.

Administrasjonen i Alta kommune foreslår nå å øke prisen for parkeringskort med jevnt over 40 prosent, men med 69 prosent som det med spenstige «hoppet». Argumentasjonen er blant annet at Alta kommune har utvidet betalparkingen til 20, noe som ettersigende skal gi en merverdi for de som trenger parkering.

Den kjøper vi ikke, uten videre. Vi både håper og tror at normaltilstanden er at folk får anledning til å avslutte arbeidsdagen klokken 17, uten at de får med Arbeidstilsynet å gjøre. Det «verste» som kan skje er muligens at de tar i bruk halvkommunale tilbud som katedral, badeland, bibliotek eller kino, tilbud som er viktig for bolysten i Alta. Vi ser at det er fare for at de sniker seg inn på en handlerunde i butikkene, men vi er ganske så sikker på at det er positivt for altasamfunnet  og sysselsettingen, at både butikker og spisesteder har konkurranseevne.

I alle andre sammenhenger har Alta kommune vært opptatt av å presse aktivitet inn i sentrum og gågata, men blir parkeringen for dyr her, kan det tenkes at folk skygger banen. Så kan man sikkert glede seg over at flere oppsøker tilbud i Bossekop og på Elvebakken, i tråd med tresenterstrukturen, men vi tror ikke urimelig avgiftsbelastning for de som satset i Alta sentrum, er rette veien å gå.

Det finnes en smertegrense for hva folk skal tåle av prisøkninger under fanen byutvikling og modernisering. Når det framstilles som uproblematisk at det skulle kreves inn både 20.000 og 30.000 i årlige bompenger per person, glemmer man at befolkningen består av et mangfold. Mange har god kjøpekraft, men slett ikke alle. Dette er regninger og avgifter som belastes flatt, uten å ta hensyn til ytelsesevne, slik det gjøres over skatteseddelen. Vi kan ikke ende opp med at en del av altaværingene blir indirekte ekskludert fra sentrumsområdet.

Selvfølgelig vil det være en fordel om også altaværingene tar i bruk kollektivtransport. Snelandia har redusert prisene og styrket tilbudet i form av bedre ruter, men det er foreløpig en liten illusjon å tro at bilbyen Alta endrer seg så raskt. I mellomtiden bør ikke Alta kommune belaste bedrifter og enkeltpersoner for hardt i sentrumsområdet, bare basert på at det er trangt om plassen og at etterspørselen øker. Målsettingen må fortsatt være bypuls og at de relevante bedriftene ønsker å etablere seg her.