Etter fire år med tildels kaotiske kommunestyremøter i Alta kommune, er det grunn til å frykte at showet forlenges med minst fire år. Det hører med til sjeldenhetene at de folkevalgte ikke klarer å lande et flertallsvedtak i en så grunnleggende viktig sak for Alta-samfunnet.

Hovedansvaret påhviler naturligvis den nye flertallsregimet, anført av Alta Arbeiderparti og støttepartiene som ikke har maktet å legge grunnlaget for hverken plan A eller B. Det er ikke så vanskelig å forstå: Rådet fra medlemsmøtet var å lage et mest mulig utydelig forslag, uten å nevne bompenger, til tross for at en utredning utvilsomt handler om å ta med det mest brukte virkemidlet for medfinansiering i norsk samferdselspolitikk.

Om forslaget hadde fått flertall i kommunestyret, er det slett ikke sikkert at Statens vegvesen hadde hatt noe grunnlag for å komme i gang med en konseptutredning eller innlemme avlastningsveien i Nasjonal transportplan. Vi ser også at mye av retorikken faktisk er basert på at Statens vegvesen skal gjennomføre en utredning, for deretter å få beskjed om at det er bortkastet tid.

Det er lite som minner om fast styring i denne prosessen, enten man er for eller mot bompenger. For å illustrere gapet internt i Arbeiderpartiet, er det bare å henvise til at sentrale politikere har stått på hver sin side under tautrekkingen. Gruppeleder Ole Steinar Østlyngen kunne torsdag kveld proklamere at partiet sier et klart og tydelig nei til bompenger, samme dagen som Bente Haug mener den hellige kua er slakteklar. Det er tid for bompenger. Hun er ikke alene.

Den samme utydeligheten har preget partiet i lang tid, helt fra årsmøtet og gjennom en lang valgkamp. Det spørs om ikke Ap hadde stått seg bedre på et ærlig og redelig standpunkt, før valget, basert på at de faktisk mener at det haster med å realisere veien. Det er ikke engang sikkert det hadde kostet makta, ettersom vi tror folk er opptatt av klare meldinger. Det er kanskje årsaken til Alta Frp, Alta venstre og Alta SV gjorde gode valg, mens Ap og Høyre neppe var særlig tilfreds med oppslutningen.

Like ille er det at Alta kommunes administrasjon sannsynligvis har brukt onsdagen til å klø seg i hodet. De er fullstendig fri for styringssignaler, annet enn at man faktisk skaper usikkerhet knyttet til et planverk som er utviklet over flere tiår. I denne planen ligger både veiløsninger, tomter og annen infrastruktur som det i bunn og grunn har vært enighet om, inkludert behovet for fortetting. Her må politikerne tilbake på sporet.

Det er kun to miniputter i det politiske landskap som ikke ser behovet for en veiløsning, så her trengs det en tverrpolitisk innsats. Selv om Frp, Høyre og Kystpartiet er mot bompengefinansiering, oppfatter vi det dithen at de ønsker at infrastrukturen må på plass. Her har hele politikerkollegiet et ansvar, men ordførerpartiet må innta førersetet og sørge for en omforent løsning.