Årsmøtene i både Finnmark Høyre og Finnmark Frp valgte i helga å advare sterkt mot å kutte banelengden på Banak. Det skulle bare mangle. Vi synes det er smått ubegripelig at disse planene for en stamflyplass enda lever i beste velgående – og Frp bør definitivt sende sin resolusjon til egen finansminister snarest.
16. juni i fjor kunne nemlig Altaposten avsløre at Avinor hadde seriøse planer om å redusere banelengden på Banak lufthavn, blant annet på grunn av pengekrangel med forsvarsdepartementet. Det betyr at Finnmarks lengste flyplass på knapt 2.800 meter risikerer å bli seksjonert opp, der man i verste fall risikerere at bare en tredel blir brukt i det daglige. Det obstruerer i tilfelle muligheten for både chartertrafikk og direkteruter fra SAS og Norwegian.
På skrivebordet ser vi ikke bort at dette er gangbare «markedstilpasninger». Det statlige selskapet er riktignok selvfinansiert og har et selvstendig ansvar for at budsjettene går opp, men vi regner med at eierne har et minst like soleklart ansvar for å delta i strategiske vurderinger av nasjonal betydning. Samferdselsdepartementet burde sette foten ned, om ikke annet, så av samfunnsmessige hensyn.
At det ikke skal være økonomi til å vedlikeholde rullebanen her til lands synes vi er merkelig, blant annet i lys av Forsvarets interesse for området til øvelser og det uttalte ønsket om «tilstedeværelse», charter-mulighetene og ikke minst det faktum at myndighetene er ekstremt opptatt av nordområdene. De tre stamflyplassene i Finnmark burde snarere blitt prioritert opp, både for å sikre beredskap, øke verdiskapingen og suverenitetshevdelse i området.
Både når det gjelder utvidelsen av rullebanen i Alta og dette potensielle feilgrepet på Banak, kan det synes som om Avinor er fullstendig frikoblet fra eierinteresser – og dermed går under enhver radar for hva politikerne her til lands mener og tenker. Når transportkomiteen på Stortinget enstemmig ser fornuften i samfunnsgavnlige prosjekter og videreformidler dette til departementet – må det være mulig å få dette budskapet fram til Avinor.
Så er det selvfølgelig en mulighet for at politikerne har gjort seg avhengig av at eksempelvis Avinor «melkes» for utbytte til budsjettsalderingen hvert eneste år, slik at foretaket får styre med sitt. Vi er ikke bekvem med at en så sentral del av infrastruktur virker direkte frakoblet fra demokratisk kontroll og virksomhet – og bør være et nytt skremmeskudd for alle som vil privatisere vitale deler av samferdselen her til lands.