Det er slett ikke noen selvfølge at et asylmottak på Altneset fungerer optimalt, men kompetanse, integrering og godvilje fra alle hold er oppskriften på et umerket forsøk.

Stig Erland Hansen har etablert sitt drømmested på Seiland, ment for turistfiske og annen type opplevelsesturisme på den idylliske øya i havgapet. Det er sesongbetont aktivitet, som har gitt åpning for et asylmottak for 60 personer. Skeptikerne sto i kø, både på vegne av et bittelite samfunn med få fastboende og kanskje på vegne asylsøkere som neppe er vant til en så øde tilværelse. Det representerer en helt annerledes verden og det krever ikke så rent lite av de som er involvert.

Hansen har hyret inn veteraner som Sten Karlsen og Pål Mannsverk, som vet en hel del om hva som kreves for å skape ønsket harmoni, blant annet i forhold til omgivelsene. Det handler utvilsomt om å stille krav til de som kommer, både for egen hverdag og det faktum at initiativ og involvering er nøkkelen for å unngå passivisering. I det øyeblikket man ikke ser løsninger og meningsfylt aktivitet, ender vi opp med mistrivsel.

Det er viktig å forstå at et mottak må være noe mer enn tak over hode. Mange av de som flykter fra krig, søker i utgangspunktet fred, trygghet og basale verdier som bolig, mat og varme, men ofte snakker vi om lang og nervepirrende ventetid. Det krever noe mer. For mennesker som har vært i krise og som flykter fra «sin» verden finnes det neppe noen fasitsvar. På Seiland er det sikkert 60 forskjellige svar på hvilke erfaringer og forventninger de har hatt etter ukene på Seiland. Individuell tilpasning krever gjensidighet, men også kulturforståelse.

Asylforliket på Stortinget har gitt en nødvendig innstramming i forhold til de mange som helt åpenbart ikke har beskyttelsesbehov. De som har fått plass på mottak og status som asylsøker må imidlertid møtes med respekt og all tenkelig vennlighet, slik de har gjort på Seiland. Selv om migrasjonsstrømmen består av mange som rett og slett ønsker et nytt liv, må vi være oppmerksom på at her finnes flyktninger med traumatiske opplevelser, som også vil trenge helsetjenester og oppfølging.

I mange tilfeller ser vi at informasjon og kunnskap løser opp mange spenninger. Det er for eksempel en selvfølge at bygdelag og naboer involveres, men minst like nødvendig er det at politi, helse og hjelpeapparat er en del av «teamet» som skal sørge for vellykket drift av et asylmottak, enten det er midlertidig eller permanent.