Alta-politikerne ble nok en gang skyteskive for resten av Finnmark, denne gangen i forbindelse med høringsrunden for nødmeldingstjenesten for brann. Flertallet i kommunestyret mente Alta burde satse på en 110-sentral lokalisert i Tromsø, istedet for Kirkenes, noe som nærmest blir betraktet som usolidarisk og kjettersk mot et forent Finnmark.

La oss i det minste være enige om at valg av løsning handler om hva som gir best tjenester og mest trygghet for innbyggerne hvis ulykken er ute, innenfor de budsjettrammene som er stilt til rådighet. Da kan sekunder og minutter være forskjellen på liv og død – og her vil kontakten mellom innringer og fagpersonell være helt avgjørende. Det er også på det rene at brannvesenet må prioritere skarpt mellom hvilke tjenester som skal prioriteres. Senest denne uka fikk brannvesenet klarsignal til å styrke dykkertjenesten.

Sannheten er at flertallet av politikerne har valgt å stole på sine egne fagfolk i denne høringsrunden, inkludert brannsjef Knut Suhr, som nok en gang anbefalte samlokalisering med fagmiljøet i Tromsø. Da saken var oppe til behandling i 2013 var politikerne hjertelig enige om at robustheten i et stort miljø i Tromsø vil være den mest forsvarlige løsningen. Derfor bør det ikke komme som en overraskelse at denne vurderingen ligger fast, blant annet fordi det på nåværende tidspunkt er vanskelig å forutse hvordan en nødmeldingstjeneste i Kirkenes skal dimensjoneres.

Det nye er naturligvis at politireformen innebærer en stående ordre om at 112-sentralen skal stasjoneres i Kirkenes. Det betyr at fagmiljøet i Hammerfest rammes, dessverre. Det er nemlig i Hammerfest denne kompetansen befinner seg i Vest-Finnmark og vi synes det er beklagelig hvis Alta-politikernes vedtak oppfattes som kritikk av dette miljøet. Det er det ikke grunnlag for, simpelthen fordi Arne Myrseth & Co. får de beste skussmål for det de har utviklet i Hammerfest. En god brann- og redningstjeneste vil uansett være ekstremt viktig for en by som er vertskap for gass- og oljevirksomhet.

Det koker muligens ned til at begrunnelsen for beslutningen ikke er godt nok formidlet.

Det aller beste vil være om Finnmark selv klarer å utvikle nødvendig kompetanse og en nødmeldingstjeneste på nivå med det som tilbys i Tromsø, for eksempel i Kirkenes. Det gjelder både for 112 og 110, for ikke å snakke om en AMK-tjeneste med folk som har kunnskap om både folk, kultur og geografi. I denne høringsrunden er imidlertid fagmiljøet i Alta krystallklar på at de mener Tromsø er det beste alternativet – og det er det flertallet i kommunestyret har valgt å lytte til.