Forsvaret i Finnmark var høyt prioritert under den kalde krigen. Da faren fra øst avtok og den kalde krigen var over var plutselig ikke Finnmark lengre sentralt i forsvarsstrategien av Norge. Nå er trusselbildet endret, og både fagmilitært og politisk ser en nå behovet for stående styrker i Finnmark. Altaposten er sterkt kritisk til at ledelsen i hæren synes å ha minimal respekt for forsvarssjefens tanker om at det skal gjenopprettes en stående styrke på Garnisonen i Porsanger (GP), og de klare politiske signal om det samme. Å basere framtidige stående styrker på GP på tre måneders rotasjonsordning med mannskaper som skal ha sin base i Indre Troms er totalt uakseptabelt.

Det er NRK Finnmark som denne uka har satt søkelyset på hvordan Forsvaret vil løse sine egne og politiske signal om økt tilstedeværelse i Finnmark. De politiske signalene kom klart fram da den blå-blå regjeringen kom til Finnmark med lokale stortingsrepresentanter og folk fra regjeringssystemet for å presentere statsbudsjettet for 2016. Økt tilstedeværelse av Forsvaret hadde et hovedfokus i presentasjonen av statsbudsjettets ringvirkninger for Finnmark.

Historisk har Forsvaret vært viktig også for oppbyggingen av det sivile samfunn. Under den kalde krigen ble det bygget opp forsvarsanlegg og en militær infrastruktur. Aktiviteten skapte ringvirkninger i hele Finnmark. Spesielt kommunene Porsanger og Sør-Varanger fikk en sterk tilstedeværelse av Forsvaret.  Både politisk og fagmilitært var enigheten bred om å ha stående styrker i Finnmark. Da endringene i trusselbildet kom trakk Forsvaret seg tilbake. Det bidro til at blant annet Porsanger måtte gjennom en betydelig omstilling da en av bærebjelkene ble borte. Meldingen i høst om at forsvarssjefen anbefalte  å etablere et mekanisert stridskompani på GP ble derfor tatt i mot med stor glede i Finnmark, og ikke minst i Porsanger.

I forslaget fra forsvarssjefen skulle et jegerkompani etablert tilknyttet grensevakten og et mekanisert stridskompani etableres i Porsanger. I tillegg skulle Heimevernet styrkes med to innsatsstyrker øremerket for Finnmark. I hærledelsen er det ikke mye entusiasme å spore over forslagene. Ikke minst er det liten vilje til å etablere en fast innsatsstyrke på GP, og rotasjonsordningen som er foreslått vil i langt mindre grad gi lokalsamfunnet de ringvirkninger som en fast etablert styrke vil gi. Nå er antallet soldater langt fra det det var i den tiden da GP sydet av liv og røre, men et stridskompani vil være nok til å gi Porsanger viktige vekstimpulser. Det fortjener Porsanger etter at kommunen stod ribbet tilbake da Forsvaret trakk seg ut i perioden rundt 2000-tallet.

Høyres stortingsrepresentant fra Finnmark, Frank Bakke-Jensen, har vært forbilledlig klar og tydelig. Overfor NRK Finnmark har Bakke-Jensen betegnet rotasjonsordningen nesten som ordrenekt. Forsvarets tilstedeværelse i Finnmark, hevder Bakke-Jensen, kan ikke  være basert på mannskaper på chartertur. Det er vi helt enig i.