Totalstatistikken for sesongen 2015 viser at Altaelva fortsatt sliter med «formen», men det store lyspunktet er at antallet små- og mellomstor laks viser en økning fra deppeåret 2014.

Etter fjoråret var det mange bekymrede furer i panna på de som pleier stor kjærlighet til Altas «gullåre». En totalfangst på drøyt 11 tonn var langt under gjennomsnittet – og inngang på 2015 var minst like begredelig. Nå viser det seg at innspurten ga en noe bedre formkurve og resultatet ble to tonn bedre enn i fjor. Det er likevel langt til snittet og endra lengre til velmaktsårene.

Da oppstår det gjerne mange teorier om årsaken til at laksefisket skuffer. Det er forståelig og minner ikke så rent lite om diskusjonen om rypeforekomstene som alltid er gjenstand for debatt når rypetellinger er gjennomført og de første skuddene er avfyrt. Det er en sunn debatt basert på ekte kjærlighet for fiske og fangst, men forbausende ofte viser det seg at svingningene kan være store i den underfundige naturen, basert på en hel rekke parametre. Mange utenfor vår kontroll. Da er det betryggende at NINA og andre sørger for kontinuerlig overvåkning av både Altaelva og andre vassdrag. De komplekse forklaringsmodellene gir noen av svarene, men vi skal heller ikke kimse av den kunnskap og erfaring mange av laksefiskerne har.

I oppsummeringen av årets tall er det derfor viktig å ha med seg av lakseforekomstene under syv kilo viser en flott økning, spesielt smålaks under tre kilo. Det er disse generasjonene som gir grunnlag for å håpe på at Altaelva vil levere både over 20 og 25 tonn om noen år.

Forvalter Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) er naturlig nok først og fremst opptatt av at den unike laksestammen har best tenkelige rammebetingelser. Det er derfor ALIs ledelse er offensiv og utålmodig overfor de utfordringene som venter, kanskje spesielt knyttet til en fjord med betydelig oppdrettsnæring. De fleste ser hvor viktig havbruket er for sysselsetting og verdiskaping, men en pressgruppe for altalaksen må nødvendigvis være opptatt av at sikkerhet og beredskap er ivaretatt. Antall rømminger, lakselus og sykdom er elementer som gjør at ALI må være på tærne i disse spørsmålene – og da er det spesielt viktig at interessentskapet er en del av utvalget som skal tømre ut bedre beredskap. Målsettingen må være å ivareta dialogen og sammen jobbe for en sunn fjord og elv. I sportsfiskesesongen var innslaget av oppdrettslaks på 2,9 prosent, et tall som bør være en inspirasjon for det videre arbeid for å sikre laksestammen.