Finnmark har fått flyktningkrisen på «trappa» og bør være en del av dugnaden for å finne best tenkelige løsninger, i solidaritet med genuine flyktninger og asylsøkere.

Det betyr også at de som ikke har beskyttelsesbehovet og utnytter flyktningstrømmen, bør returneres raskest mulig. Det må være fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig, uten at vi mister den omsorg og verdighet vi bør være i besittelse av som medmennesker.

De kommunene som tilfeldigvis får det store trøkket vil slite med å ha tilstrekkelig plass og hjelpetiltak, så vi tror det er fornuftig å dele byrdene. Når Sør-Varanger kommune nå ber om hjelp til å håndtere situasjonen etter å ha fått 1100 flyktninger over grensa, må vi lete etter løsninger. Ikke bortforklaringer. Alta bør være blant de kommunene som har best forutsetninger for å være transittmottak. I den grad Alta setter seg på bakbeina, er det vanskelig å anklage små og sårbare kommuner for å toe sine hender. Vi er av den oppfatning at kommunene selv må avgjøre om de er i stand til et slikt løft.

Allerede før overtakelsen ser vi at påtroppende ordfører Ronny Berg (Frp) og påtroppende varaordfører Trine Noodt (V) befinner seg på to forskjellige planeter, men vi håper en krise behandles som nettopp en krise, i stedet for å gå i vranglås på grunn av faren for at noen utnytter situasjonen. Refleksen bør i stedet være å hjelpe når situasjonen har oppstått – og her kan det nye kommunestyret allerede neste uke bruke sitt kollektive hjerte for å se hva som er mulig å få til.

Spesielt viktig vil det naturligvis være å ha god dialog med kommunens eget hjelpeapparat, for å tufte det som vedtas politisk. Alta har allerede god erfaring som mottakskommune, og vet godt at dette ikke er noe enkel problemstilling. Både skoler og barnehager har formidlet noe av dette i Altaposten denne høsten, så vi bør slett ikke bagatellisere språk- og kulturforskjeller. Det gjelder bare å være bevisst på at dette krever ressurser – og her må naturligvis myndighetene legge rammebetingelsene. Neste steg er integrering som heller ikke har vist seg å være en problemfri øvelse, noe som utfordrer oss alle i hverdagen.

Sverige har tatt mye av støyten i Norden, over mange år. Her ser vi at kapasiteten er sprengt og det må tas i bruk telt for å hjelpe. Det kan bety at standarden må reduseres for å få plass til alle som har beskyttelsesbehov.

Prognosene for ankomster kan tilsi at 40.000-50.000 får opphold, noe som kan gi kostnader på flere titalls milliarder kroner. Det har vi forsåvidt råd til, men vi tror det er viktig å søke en viss form for konsensus for at det politiske Norge er i hjelpemodus og akter å bruke både hjerte og hjerne for å være et godt vertskap.