Helse Nord vil enten bygge et helt nytt sykehus i Hammerfest, rehabilitere det gamle eller gå for en kombinasjon av nybygg og rehabilitering. Det store spørsmålet er hvor pasientene skal hentes fra for å fylle sykehuset. Det skal, ifølge helseforetaket, være betydelig større enn Nye Kirkenes sykeus med sine 20.000 kvadratmeter og inneholde nærmere 60 sengeplasser for pasienter med somatiske plager. Uten pasienter fra fylkets største by og omland vil tomhetens ekko ljome i de nye sykehuslokalene, som har en foreløpig estimert pris på to milliarder kroner.

I fylkesutvalget sist uke forsøkte adminsitrerende direktør Lars Vorland og kommunikasjonsdirektør Kristian Iversen Fanghol seg med en forklaring: Hente tilbake pasientlekkasjen til UNN, det vil si å bygge opp spesialisttilbud ved Nye Hammerfest sykehus som et alternativ til behandlingen strømmen av pasienter i dag får i Tromsø. I tillegg forventes somatisk pasientbehandling å øke med 30 prosent de nærmeste ti-årene, og denne økte pasientbehandling er lagt inn som en del av pasientgrunnlaget ved det nye sykehuset i Vest-Finnmark.

Dette er i strid med Helse Nords stadig tilbakevendendende lovnad om at pasienter fra Alta og nabokommunene i all hovedsak skal behandles her. Helse Nord-direktør Lars Vorland refser i et leserinnlegg ledende lokalpolitikere i Alta, og Altaposten som budbringer, for å stille kritiske spørsmål Helse Nords fremstilling. Lokalpolitikere, som påtroppende varaordfører Trine Noodt, har vist til at Helse Nord etter eget utsagn vil styre pasientene til Hammerfest – pasienter som daglig reiser til Tromsø og UNN. Ap-veteranen Alf Bjørn mener dette vil være en katastrofe fordi en i tiår etter tiår har forsøkt å bygge opp kompetente fagmiljø innen flere spesialiteter, men kun opplevd et sykehus fylt med vikarer og tilfeldige løsninger. Samtidig har en av de viktigste ankepunktene til et tverrpolitisk miljø i Alta vært nettopp det faktum at pasienter skal til Hammerfest før de kan få nødvendig behandling ved UNN. Ikke minst har vi sett tragiske følger av at viktig tid har gått tapt for pasienter med svært alvorlig sykdom eller skade.

Så hvor skal pasientene til det nye sykehuset hentes fra? Ikke fra Alta og nabokommunene, som ifølge Helse Nord skal få utvidet tilbudet ved Alta Nærsykehus. Kan vi stole på det? I Alta har Helse Nord sett det som nødvendig å ha somatiske sykestuesenger. Fra 2017 skal Finnmarkssykehsuet betale for 14 slike sengeplasser. Det høres fint ut, men på 1990-tallet hadde Alta 16 sykestuesenger til en befolkning som var mange tusen lavere enn i dag. Med helsemyndhetenes spådom om at en økt andel eldre vil ha behov for 30 prosent økte sykehustjenester, finnes det kun en løsning igjen: tvinge disse pasientene til Nye Hammerfest sykehus.

Dersom Helse Nord mener Noodt, Bjørn og andre skeptikere tar feil er det bare å legge en konsekvensutredning på bordet. Foretaket har konsekvent motarbeidet å få fakta fram i lyset. Derfor vil et sannsynlig enstemmig kommunestyremøte i Alta vedta å bruke bruke inntil én millioner kroner på å utrede sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Da er det bare å håpe på at Helse Nord denne gang vil samarbeide, og ikke motarbeide utredernes tall- og faktainnheting slik foretaket gjorde sist dette ble forsøkt.