I dag har sønnen vår hatt sin siste dag i barnehagen. Snart er han skolegutt og en ny hverdag venter.

Han gleder seg, jeg som mamma gruer meg litt. For plutselig er barnehagen historie og dagene fylt med lek er over. Men gutten vår møter skolehverdagen som en trygg femåring. Og dette gjør han mye takket være alle de fantastiske barnehageansatte han har vært omgitt av de siste fire årene.

På samme måte som jeg nå gruer meg til at han skal begynne på skolen, gruet jeg meg når han skulle begynne i barnehagen. Han er vår førstefødte og jeg hadde ingen erfaring med barnehager, annet enn at jeg selv har gått i en for altfor mange år siden. Da han på tilvenningsdag nummer to skulle være alene der noen timer, vinket han bare farvel og fant seg en liten venn ved lekeklossene. Mens jeg, jeg satte meg i bilen utenfor barnehagen og gråt.

– Det kommer til å gå fint, trøstet mannen min meg.

Han hadde helt rett. For de ansatte i «vår» barnehage er helt fantastiske, som de garantert også er i alle andre barnehager. Og jeg er full av beundring for de som hver dag tar trass, snørrete neser og tårer på strak arm. Som lærer barna mine sanger, leker, bokstaver og folkeskikk. For de ansatte i barnehagen viser med alt de har at for dem er det ingen annen arbeidsplass som er akkurat like fin. Når vi henter barna får vi bare en kort oppsummering av alt de har gjort og alt de har lært i løpet av dagen. Men jeg vet at å jobbe i barnehage ikke bare innebærer samlingsstund og lek. Mye foregår i kulissene, der ting planlegges og kreative ideer pønskes ut, mange ganger lenge etter ordinær arbeidstid. De står på for barna våre hver eneste dag. Hjelper, deler og gir av seg selv. De tar oss foreldre på alvor og de ser det enkelte barns behov. Så kjære barnehageansatte: Tusen takk, jeg håper dere vet hvor viktige dere er.

I dag må jeg kanskje felle noen tårer i bilen igjen, etter at porten bak ham er lukket for siste gang. Denne gangen mest av takknemlighet, men også av usikkerhet for det som nå venter den store, lille gutten vår. Men takket være den bagasjen vi begge har fått med oss fra årene hans i barnehagen, tror jeg det skal gå fint denne gangen også. Snart vil han møte nye voksne, som forhåpentligvis på samme måte vil gjøre det de kan for å gi ham og hans medelever en trygg og fin dag –  hver dag.