Innpåsliten oppdrettslaks egler seg innpå villaksen i elvene. Det er det flere enn laksen som blir grinete av.

En god venn sa i sommer humrende at så lite laks som det ble tatt i Altaelva i år, burde man bare bli glad dersom i alle fall en oppdrettslaks beit på.

Godt poeng.

I et større perspektiv er imidlertid ikke bildet like lystig. Spesielt med tanke på at 3300 laks rømte fra Norway Royal Salmons anlegg i Lille Kufjord for en tid tilbake. Over 100 garn på kryss og tvers i fjorden allerede dagen etter uhellet reddet heldigvis krisa. Eller?

Neida, 250 ble gjenfanget. Sju prosent av de som rømte!

Og det i en smal fjord hvor man skulle tro at gjenfangst var enkelt. Og bare så det er nevnt, så kan man ikke klandre de lokale fiskerne som røktet garnene og hjalp oppdrettsgiganten nærmest døgnet rundt i to uker.

Hva skal man da tro om volumet som forsvant da man flere dager for sent fisket opp 1600 laks etter rømmingen i Kåfjord-traktene innerst i Altafjorden i april? Hvor mange laks forsvant til havs og opp i elvene? 20.000? 40.000? 60.000? Jeg finner det veldig merkelig at ingen savner mellom 100.000 og 250.000 kilo fisk. Enda merkeligere er det at ikke politiet har ett eneste fellende bevis i saken. Onde tunger ville ha det til at hele stimen stakk opp til Sautso. Der har ALI håvet oppdrettslaks i høst. Kanskje ikke helt det comebacket mange hadde drømt om for drømmesonen, som har slitt med villaksbestanden helt siden elva ble sperret med kraftverksveggen i 1987.

De første brede «laksesmilene» treffer ansiktene i Alta allerede første helga i mars. Korttrekningen er startskuddet for planlegging av drømmeturen for mange. Andre tar med familien og koser seg i tre eller seks døgn lenger nede i elva. Men felles for de fleste er at de vil ha nærkontakt med en brei og tung altalaks. En ekte en, som er født i elva.

Spørsmålet er om man skal bruke energi på å bekymre seg over villaksens fremtid, eller om vi bare må innstille oss på at hele saken er tapt. En annen kamerat har seriøst sagt rett ut at man burde slippet ut 10.000 svære ørreter i elva hver sommer. Det mener han ville gitt enda mer spektakulært fiske. De fleste er nok likevel ikke enig i en slik løsning.

Oppdrettsnæringen vil alltid være en viktig aktør i Alta-samfunnet. Men i året som gikk tapte villfisken terreng, og det trekker underleppa ned på knærne hos alle som er stolt over å ha verdens beste elv for atlantisk laks rennende rett gjennom byen. Mens vi venter på bedre tider bør åpenhet og ikke minst ærlighet være viktige momenter for å gjenopprette troverdigheten, etter at store oppdrettsverdier svømte avgårde uten at noen ville innrømme at ulykken hadde vært ute.

I USA har en oppdretter nå satt i gang et prosjekt med en ny type laks som er manipulert med gener fra ål. Denne laksen vokser dobbelt så fort som vill laks. Men viktigst av alt; den dyrkes frem i kar på land, hvor rømming er umulig. Gamle ideer er kanskje ikke helt borte likevel.

Men i USA går jo alt an...

Av Rune Østlyngen