Publisert: 09.06.2010 kl. 17:52
I helga var årets siste konfirmasjoner unnagjort i Alta. Etter at rushtrafikken av taler har stilnet av, vil jeg gjerne benytte anledningen til å fortelle deg at livet er i ferd med å bli bedre. For mer miserabelt enn det du har det nå, kommer det forhåpentligvis ikke til å bli.
Ei venninne har karakterisert 14- til 17-årsalderen som noe av det verste som er påført menneskeheten. Klisjeen om at tenåringslivet er en prøvelse av løsslupne hormoner, med påfølgende krangling, skriking og gråt stemmer ikke alltid - men påfallende ofte. Før var dere små, søte og gjerne naive mennesker som kanskje var litt trollete, men så har monsteret virkelig våknet hos mange.
Mamma er livredd for at lille Ole skal komme hjem neddopa på GHB. Pappa synes Kari ikke trenger vite om p-piller. Og er det virkelig nødvendig med all den sminken da? Små og store forelskelser tar kanskje oppmerksomheten fra skolearbeidet. Mamma og pappa stiller urimelige krav om når du skal komme hjem om kvelden. Enkelte blir kanskje peset om at det er på tide å tenke på sommerjobb. Om ikke i år, så i alle fall neste år.
Sammenligna med dette, så er det å bli 18, 19 og herregud, 20 år, noe av det deiligste som finnes. Gled deg.
Voksen eller «voksen»?
I egen konfirmasjon husker jeg at min far sa at verden var helt annerledes da han var på samme alder. Sånn er det alltid. Men mye forandrer seg ikke, blant annet maset om spesielt én ting: Hva skal du bli når du blir voksen? Det kan være litt vanskelig å svare på.
¦ For det første tror jeg at mange som spør slike spørsmål gjør det for den småsadistiske gleden av å se deg lire av et søtt svar som de kanskje ikke tar så veldig alvorlig.
¦ Og så har du jo ikke en gang begynt på videregående skole. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle finne på før jeg var mange og tjue år, og utelukker ikke nye karriereveier senere i livet.
¦ For det tredje er det interessant å se hvor mange definisjoner det er av å være voksen:
Hos flyselskapet Norwegian er man plutselig voksen etter å ha bikket 11 år. Du er strafferettslig ansvarlig for dine handlinger som 15-åring (pass på). En annen definisjon sier at en voksen kan tenke mer logisk enn et barn eller ungdom.
Vel. Voksne tenker i alle fall saktere enn de unge. Og ikke alltid bedre. La oss ta det klassiske spørsmålet: Hvordan får man en giraff inn i en fryseboks?
Dere voksne uten barn vil kanskje lure på denne. Svaret er selvsagt at man åpner fryseboksen og stapper inn giraffen.
Hvordan får vi så en elefant inn i den samme fryseboksen? Dere voksne får spørre de små, men «voksen» tenking løser ikke alltid alle problemer.
Farlige spørsmål
Min egen definisjon på voksne var i barneårene noen som var kjedelige. De drakk kaffe og så på uinteressante tv-program. De hadde i alle fall ikke peiling på giraffer.
Mange av dere synes helt sikkert at mange av dem oppi åra er kjedelige folk. Og hvorfor ikke. Foreldrene dine ser hele tida ut å ville forby det som er morsomt. Hvis de ville, kunne de vel ha levd på en annen måte?
Tenk så herlig å være våken hele natta og bare se film eller høre høy musikk. Foreldre må være ganske kjedelige som sier nei til denslags. I alle fall når du prøver på det samme.
Hvis du spør dem om hvorfor de har alle de kjedelige reglene du må følge, får du kanskje høre at de bare er glade i deg. Alle regler og krangel rundt dem stammer som oftest fra at foreldrene vil ditt eget beste, sier de.
Her må du være litt forsiktig. For hvis du maser nok, vil noen foreldre - kanskje i et anfall av ærlighet - si at «uten deg min datter, hadde jeg nok levd livet mitt på en helt annen måte, men vi må ta hensyn til deg».
Og før du vet ordet av det, så må du være på tvungen ferie hos ei tante du ikke liker fordi foreldrene dine skal drikke vin og bade naken i midnattsola en uke.
Likevel. Mange foreldre hadde nok hatt litt godt av å være våken ei hel natt. For de føler seg som oftest ikke så gamle når du graver dypt nok.
Eksperimentet
La oss ta en morsom test (hvis du likevel vil plage gamlingene dine): Spør om de føler seg voksne. Spør deretter også besteforeldre det samme. Sannheten er at mange «voksne» innerst inne føler seg unge. Da jeg en gang besøkte min kjære, og nå avdøde, bestemor, spurte jeg henne hvor gammel hun synes at hun var. Følte hun seg som en 90-åring?
Hun var ganske tunghørt, så jeg måtte gjenta spørsmålet flere ganger.
- Nei, jeg føler meg ikke så gammel. Jeg føler meg i alle fall ikke som 90.
Kanskje motsatt da. Jeg spurte om hun følte seg som en tenåring.
-Nja. Kanskje som om jeg er i 20-årane, landet hun til slutt på.
Dette var min bestemor som bruke mesteparten av tiden i ei seng på et gamlehjem, ute av stand til å gå og ikke var så veldig langt unna døden.
Men er det dumt at folk føler seg unge, gjennom hele livet i enkelte tilfeller? Nei selvfølgelig. Det som er dumt er at så mange prøver å skjule det.
Jeg vil påstå at mange av dem som klarer seg veldig bra i dag, er de som omfavner det dere konfirmanter har så mye av. Liv og spontanitet og en litt uhøytidelig innstilling til livet når det passer seg. Joda, det kan gå over stokk og stein til tider, men det betyr ikke at man skal overreagere andre veien.
Ta Albert Einstein for eksempel. Har du sett bildet av han med tunga ut av munnen med smil som på et barn? Han var et av de smarteste menneskene vi har sett så langt på kloden. Se også for deg frigjøreren Nelson Mandela der han som 80-åring fremdeles danset rundt med små, forsiktige steg.
Valgets kvaler
Ved siden av dans inneholder livet også mange valg - noen skumle og store, noen små og tilsynelatende enkle. Boka «Paradox of Choice» forklarer hvor man ikke alltid skal knuge for mye over valgene.
Der delte forskerne folk grovt inn i de som søker «det aller beste valget hele tida», og de som nøyer seg med det som er «godt nok». Jo mer den første gruppen hadde å velge mellom, jo mer kritisk og grublende ble de. I stedet for å fokusere på valget de hadde gjort, fokuserer de på det de ikke gjorde.
Så til det store spørsmålet som nærmer seg for mange av dere: I yrkesvalg skal du lytte til andre og finne ut hva du kan "bli", men hvorfor tråle listene over 1.000 yrker? Hvorfor velge det som alle andre snakker om? Hva med å sjekke ut det du selv liker å holde på med, det du har vært interessert i eller flink til så langt i livet? Mest sannsynlig vil du like det samme når du er voksen som det du holdt på med i ungdomstrinnet og på videregående skole.
Har du tatt feil, er det bare å snu i en annen retning. Da har du i alle fall prøvd. Har du en drøm? Fantastisk Det er det ikke alle som har. Følg den gjerne med en gang. Jo lengre du venter, jo mindre sjanse kan det bli for at du noen gang gjøre noe med det.
Til slutt: Flytt gjerne ut av byen en stund. Kanskje også til et annet land. Bli kjent med så mange du kan. Disse tingene blir tyngre å gjøre jo eldre du blir. I tillegg får du en fin bonus: Hjembyen blir aldri så vakker etter å ha vært i trøbbel på den andre siden av kloden.
Gratulerer med dagen.
En utgave av talen ble først framført i 2004 for de borgerlige konfirmantene i Alta, men skal så langt undertegnede ser kunne gjelde for alle trosretninger.
Diskuter denne saken
Innsendt av komle 09.06.2010 22:27:27 Varsle!
ikke at red får betalt for det her:)
Innsendt av Einstein 09.06.2010 19:31:42 Varsle!
Til dem som lure på det med elefanten: man åpne døra, tar ut giraffen, så sett man inn elefanten og lukke døra.
