Det er brudd i forhandlingene mellom Finnmark og Troms. Dette er ikke heldig. Selv om bruddet er en strek i regningen har jeg fremdeles tro på at vi kan oppnå en løsning til gavn for begge fylker.

Jeg er imidlertid noe bekymret for utgangspunktet til Troms og hvordan de omtaler seg selv og oss i Finnmark. Fylkesrådsleder Willy Ørnebakk skriver mye om Troms og Tromsø i sin kronikk som stod på trykk flere steder for kort tid siden. Han doserer godt om Troms og Tromsø og deres fagmiljøer i verdensklasse. Flott! Dette kan nok et forent Finnmark og Troms nyte godt av! Det ser jeg frem til.

Jeg kan glede fylkesrådslederen i Troms med at Finnmark ikke går inn i forhandlingene på bar bakke vi heller. Finnmark er rik på ressurser som vi selvsagt vil at Troms skal få del i når vi blir ett.

Jeg synes vel det har vært lite fokus på dette, da antall mennesker i de respektive fylkene har vært hovedtema. Tillat meg derfor å opplyse de som måtte være uvitende om rikdommen i Finnmark.

De fleste vet at Finnmarkskysten ligger mitt i matfatet vårt. Bare eksport av fisk fra Finnmark beløper seg til mangfoldige milliarder i året. Men Finnmark er ikke bare rikt på fisk. Også petroleumsprodukter eksporteres herfra. Faktisk for 36 milliarder i året. Det er ikke småpenger. Med Johan Castberg online i 2022, vil dette øke til 76 milliarder med dagens oljepris. Hekter vi på Alta/Gotha og Wisting øker tallet i 2027 til godt over 100 milliarder i året. Det er mange milliarder. Mye penger.

Så har vi vindkraften. Også her er Finnmark langt fremme. Vi har fire vindkraftverk i Finnmark, det ene er faktisk verdens mest effektive. Det som skal bli Norges nest største vindkraftverk er under utvikling i Finnmark. Og det helt uten subsidier. Det er unikt innen vindkraft. Bare i kystområdene i Finnmark har vi et teoretisk vindkraftpotensiale som er større enn samlet norsk vannkraftproduksjon.

Som en liten, men slett ikke uviktig kuriositet, kan jeg også nevne at mobiltelefonene til fylkesrådet i Troms etter all sannsynlighet inneholder edle mineraler utvunnet i Tana. Og når vi er inne på utvinning: Utvinning av Norges største kobberforekomst starter forhåpentligvis snart opp i Kvalsund.

Så har vi selvsagt reiseliv. Der satses det stort i Finnmark. Og det gir resultater. Her omsettes det for rundt 2 milliarder i året. Og det tallet er også økende.

Den kjøttvekten jeg synes er viktigst handler om reindrift. Her er Finnmark størst i landet. I tillegg til å produsere kjøtt i absolutt verdensklasse, representerer reindriften en av de viktigste bærebjelkene for å ta vare på samisk kultur og språk. Dette er vi stolt av i Finnmark.

Finnmark kommer altså på ingen måte tomhendt til forhandlingene. Ikke har vi lua i handa heller. Tvert imot. Det er et sterkt Finnmark, rikt på ressurser som slår seg sammen med Troms. Jeg tror det vil være en fordel for alle, om vi skal bli enige, at Troms legger vekt på dette og ikke antall sjeler når man skal forhandle. Finnmark vil alltid tape en kamp der kjøttvekten, i betydningen av antall mennesker, skal avgjøre. Ser vi imidlertid på ressurser og muligheter kan Finnmark være en likeverdig partner. Og likeverdige partnere finner de beste løsningene.

Jeg er ikke i tvil om at Finnmark vil tilføre Troms store verdier, og når sammenslåingen er et faktum vil det jo ikke lenger være snakk om mitt og ditt, men vårt. Men før den tid skal Finnmark og Troms bli enige om rammene for sammenslåingen. Da synes jeg det er på sin plass at fylkesrådslederen i Troms strekker ut en hånd. Det kan virke som om det har vært en utfordring for fylkesrådet i Troms så langt. Status for forhandlingene er i skrivende stund brudd.

Jeg er informert om hvordan forhandlingene så langt har vært og jeg drister meg til å innstendig be forhandlingsutvalget fra Troms i å vise vilje og forståelse nok til å komme Finnmark noe mer i møte. Det er nå en gang slik at forhandlinger er gi og ta. Man blir ikke fornøyd med alt, men kanskje vi kan enes om det meste? Da bør vi være fornøyde og kan begynne å se fremover som et forent Finnmark og Troms.

Finnmark vil mer enn å bli et omland til Troms. Vi vil inn med fulle rettigheter og på likefot.

Svein Iversen, gruppeleder for Krf i Fylkestinget