Kjære Per: Hvem skal nå holde oss i ørene?

MEDMENNESKET: Per Fugelli elsket det uperfekte mennesket og stod alltid på de svakes side. Her er han på besøk på Sisa i Alta i 2015. Foto: Arne Hauge

kommentar

Per Fugelli er død og selv om jeg skjønte at budskapet var rett rundt hjørnet, så var det trist å høre likevel. Jeg tenkte på Per under en blåbærtur bare dager før han døde. Da jeg gikk rundt og funderte på livet og om når jeg kjenner meg som mest lykkelig. Øyeblikkene der barna slår armene rundt halsen min og planter verdens hardeste kyss på kinnet med ordene «Jeg elsker deg mamma», er opplagte. Dernest kommer turene ut. Ut i guds frie natur. Det trenger ikke være mer enn en god halvtime, der jeg kjenner den friske lufta i ansiktet, regnet som drypper i håret og ødelegger sveisen eller lukta av furuskog i neseborene.


Per Fugelli snakket mye om livets enkle gleder og han hyllet folket i nord, som han mente evner å sette pris på de små gledene. Selv hadde han ved flere anledninger i sine yngre dager bodd i Nord-Norge, blant annet i Porsanger, som distriktslege. Og han mente bestemt at det røffe klimaet, krigen og evakueringa hadde gjort oss til noen usnobbete hardhauser.

Selv var han en usnobbet, frittalende, men fremfor alt medmenneskelig vestlending.

Jeg snakket med han på telefon for halvannet år siden, rett før han skulle komme til Alta i anledning Borealis vinterfestival. Aldri har jeg kjent meg så nært et menneske over telefon som under den samtalen. Varmen, vennligheten, humoren og klokskapen kom tvers gjennom linja og jeg hadde bare lyst å snakke med han i timesvis. Vi hadde en utrolig koselig stund på telefonen, og jeg følte at heller ikke han hadde lyst å legge på røret. Han virket som om han hadde all verdens tid. Hvilket han jo ikke hadde.

På det tidspunktet hadde Fugelli allerede gjennomgått fem operasjoner som ledd i å kurere kreftsykdommen. Legen og professoren fra Jæren visste at han levde på lånt tid, men likevel hadde han ingen planer om å legge seg ned og trekke for rullegardina. Syke, svake, rusmisbrukere, røykere og andre som ikke står særlig høyt på storsamfunnets rangstige, stod desto høyere på Fugellis. Han bent ut elsket det uperfekte mennesket og har flere ganger sagt at vi er alle medfødt feilvare. Han har bedt oss om å gi mer fan og om å slutte å strebe etter det såkalt perfekte livet. I et intervju med Aftenposten 23.oktober 2015 sa Fugelli blant annet:

«I dag krever arbeidsgivere at medarbeiderne skal være en kloning av Supermann. Alle ville fått et bedre liv og et bedre samfunn hvis vi stoppet kjeften på dem som roper høyere, fortere, raskere. Dem som mener mennesket skal være et glansbilde uten flekker og feil».

Fugelli frontet pasientenes rettigheter og før han ble alvorlig syk deltok han i mange helsedebatter både på TV og i aviskronikker. Etter at kreften slo til for fullt og Fugelli havnet på sykehus, fikk han selv oppleve det han mente var et upersonlig helsevesen. Der han som alvorlig kreftsyk måtte forholde seg til en rekke leger. Faktisk 37 stykker. Kun unntaksvis fikk han snakke med den samme legen to eller tre ganger. Han lanserte dermed begrepet «engangslegen», som førte til at helseminister Bent Høie har laget nye regler som sier at alvorlig syke pasienter skal ha èn fast kontaktlege.

Da Fugelli ble syk begynte han å snakke om døden og med det brøt han et av de største tabuene vi står overfor. Jeg tror mange kjente trøst og styrke i møte med Per Fugellis åpenhet. De fleste av oss er vel redde for døden og om det som venter oss på den andre siden. For min egen del kjennes det i dag ikke fullt så skummelt, når jeg vet at Per er der. Og når vi møtes skal han få den klemmen jeg aldri fikk gitt han mens han levde. Min bekymring nå er hvem som skal holde oss i ørene når grådigheten, egoismen og kynismen tar overhånd. Uansett Per: Takk for at du har gjort Norge varmere. Måtte ilden brenne lenge

Hanne Larsen

Journalist i Mediehuset Altaposten

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

kommentar