TUNELLEN: Kvensk stedsnavntjeneste foreslår å skilte den nye tunnelen på tre språk.

TUNELLEN: Kvensk stedsnavntjeneste foreslår å skilte den nye tunnelen på tre språk.

Tunnel-saken:

– Bør skiltes på tre språk

– Fjellnavnet finnes også på norsk og kvensk, påpeker Kvensk stedsnavntjeneste.

Angående Sáhkkobátni, Sakkobane og Sakkupaanne – skrivemåtene av navn i flerspråklige områder.

Det har i det siste vært mye engasjement rundt nytt navn på tunnelen langs E6 gjennom fjellet i Alta som på samisk heter Sáhkkobátni. Kommunen går inn for at det norske navnet blir Sakkobanetunnelen, et forslag som også den norske stedsnavntjenesten har kommet med. Dette navnet har vakt protester bl.a. hos den samiske stedsnavntjenesten, og også fra sametingspresidenten, som iflg. Altaposten den 25. april karakteriserer navnet som «fornorsket». Samisk stedsnavntjeneste tilrår skrivemåten Sáhkkobátnitunnelen, et navn med samisk og norsk navneledd.

Hva er det i bunn og grunn snakk om; hvorfor er det protester? Det samiske navnet Sáhkkobátni er sikkert det eldste og primære navnet på fjellet. Men det finnes også norsk og kvensk parallellnavn på samme fjell, Sakkopane og Sakkupaanne, begge såkalt lydlig lånte navn et samisk navn. Slike lydlig lånte navn finnes det mange av i våre flerspråklige områder – og likeså i andre land der folk snakker flere språk.

Et kjent eksempel fra våre kanter er det denne «lånerekka»: Guovdageaidnu > Koutokeino (finsk og kvensk) > Kautokeino. «Alle» vet at det samiske navnet er det opprinnelige. Det er forresten meget sannsynlig at det kvenske navnet på fjellet, Sakkupaanne, som nok er mindre kjent, er formidla til norsk som Sakkobane. Lydlige navnelån er nødvendigvis ikke et resultat av fornorskning eller press fra majoritetsspråk, sjøl om vi er klar over at både samiske og kvenske navn tidligere var utsatt for fornorskning og også direkte sensur når nye kart blei produsert. 

Her i Alta finnes mange eksempel navnelån. F.eks. er navnet på boligfeltet Gakori et norsk navn, og det har fått vedtatt skrivemåte som sådant. Opphavet er nok likevel kvensk og finsk Kaakkuri, som betyr «smålom». Dette vet mange altaværinger. Mange er også fullt klar over at det vedtatte, norske navnet Hjemmeluft slett ikke er et norsk navn i utgangspunktet, men det samiske  Jiepmaluokta. (I parentes må det bemerkes at skrivemåten med Hj- dessverre er den som er vedtatt, mens skrivemåten Jemmeluft ville vært riktigere, fordi navnet ikke har noe med norsk «hjem» å gjøre.) Så har vi parallelle fjellnavn som Store Raipas, Stuora Ráippis (samisk) og Iso Raipas (kvensk), samt Skoddevarre, Skoađđovárri (samisk) og Koovaara (kvensk). Disse navna har vært brukt, og brukes, når man snakker de respektive språka; dette er flerspråklig navnebruk i praksis.

Den samiske stedsnavntjenesten viser til en paragraf i forskrifta til loven som sier at når et navneobjekt bare har et samisk navn, et kvensk navn eller et norsk navn, så skal dette navnet brukes uten oversetting eller tilpasning. Men i samme forskrift leser vi også at når lydlig lånte stedsnavn i flerspråklige områder har fått innarbeidd uttale, så skriver man navnet etter de rettskrivingsreglene som gjelder i låntakerspråket, f.eks. Badderen, Báttar (samisk) og Paattari (kvensk) (§2 Normering av lydleg lånte stadnamn i fleirspråklege område). Navnet Sakkobane har, etter det jeg erfarer, en innarbeidd uttale på norsk, sjøl om navnet per i dag ikke finnes med «godkjent» eller «vedtatt» skrivemåtestatus i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Dette kan likevel ikke være et kriterium for at et navn ikke eksisterer. Alle navn i landet som er i bruk har ennå ikke blitt behandla etter stedsnavnloven og fått sin plass i registeret.

I diskusjonen om tunnelnavn har jeg til nå ikke sett noen ta til orde for at man kan skilte på flere språk, dvs. flerspråklig navnebruk. Vi har per i dag to trespråklige skilt i kommunen, og forhåpentligvis vil flere komme etter hvert. I diskusjonene om tunnelnavn er det også kommet innspill som om bare ett navn på tunnelen skulle være aktuelt, men slik blir det nødvendigvis ikke.

Stedsnavnloven (lov om stadnamn) har fungert siden 1991. Loven skal bl.a. fremme bruk av navn på minoritetsspråka samisk og kvensk. Hensynet til samiske og kvenske stedsnavn blir spesielt framhevet når det gjelder nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner som Norge har ratifisert. Loven ivaretar altså vår flerspråklige navnerikdom som vi burde være stolte av.

Statens vegvesen har bedt om forslag til både norske, samiske og kvenske navn på tunneler og bru langs den nye E6. Dette arbeidet har stedsnavntjenestene  jobba med ei stund allerede, gjerne med utgangspunkt i de tradisjonelle stedsnavna på stedet. Det er for øvrig Kartverket som er vedtaksorgan for tunnelnavna og brunavnet, men det er Statens vegvesen som avgjør valg av navn.

Til slutt: Det er alldeles normalt og vanlig i områder der flere språk brukes at vi har lydlige navnelån; f.eks. er det svenske navnet Åvensår i Åbo skjærgård i Sør-Finland lydlig lånt fra det finske navnet Ahvensaari («abborholmen»). Det svenske navnet har ingen betydning jamført med det opphavelige navnet, men det fungerer godt som navn likevel.

Alta – Áltá – Alattio, 26. april

Irene Andreassen

Kvensk stedsnavntjeneste

Paikannimipalvelus

Les mer om samme tema
 
Redaktøren anbefaler
 

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør
Hva bør man gjøre med tunnelnavnet?
Du må velge et alternativ
Leses nå
 

håndball

Offensiv satsing med Alta-gutter i spissen

Det blir mye kjentfolk på banen når Alta IF og Bravo møtes.

– En helt fantastisk start på studiet

Naturen, nordlyset og lokker unge til Alta og Norges arktiske universitet.

– Hvem kan velgerne stole på?

Sykhus – hva skjer etter valget?

Langdistanseridning

Til England på Dubai- sjeikens regning

– Dette er første gang jeg kan gå i pluss på reisen, sier Alta-rytter Ellen Suhr Ydstebø.

– Ingen har rett til å krenke en ung gutt offentlig

Ungdom i offentlig gapestokk, er det blitt vårt samfunn?

– Fint festivalvær

Slik blir været under Aronnesrocken, ifølge meteorologen.

løping

Tangerte rekorden

Hans Fredrik Antonsen imponerte på Sandfallet.

Sikret spor etter voldtektsmistanke

Bred etterforskning igangsatt i Alta.

Advarer mot app som kan brukes til anonym hets

– Det er en kanal for å hetse folk anonymt.