De kalles for verdens nye murer. I sommer ble det kjent at Ungarn bygger et fire meter høyt og 175 kilometer langt piggtrådgjerde på grensen mot Serbia. Denne grensen har vært passasjen inn til EU og Schengen for over hundre tusen migranter bare i år. Vaktholdet styrkes langs denne muren med politi med hester og hunder, og helikoptre for å håndtere de rekordmange migrantene. Vi har nettopp revet Europas murer, vi kan ikke begynne å bygge nye.

Det er en menneskerett å søke beskyttelse i et annet land. Flyktningers rettigheter står skrevet i Flyktningkonvensjonen og gjelder for alle land som har sluttet seg til den. Norge er et av disse landene.

Flyktningene kommer fra verdens farligste områder, og Europa svarer med å la dem utsettes for nedvergende behandling og menneskerettighetsbrudd. Syrerne er nå den største gruppen som kommer og Europa er det eneste håp om trygghet. Tyskland har tatt ansvar ved å stanse Dublin-returer av syrere. Dette betyr at Syriske flyktninger ikke skal returneres til første mottaksland i tråd med Dublin-avtalen.  Vi har et felles Europeisk ansvar, og nå må Norge også følge etter for å hjelpe flyktningekrisen som utspiller seg i Europa.

Vi kan ikke begynne med frykten for hvor mange kroner det vil koste oss selv. Det er ikke vi som er ofrene. Vi trenger en mer human flyktning- og asylpolitikk i landet vårt. Flere politikere, som Claus Jørstad, bidrar til å mistenkeliggjøre asylsøkere ved å blant annet bruke begrepet «lykkejegere». Dette undergraver respekten for den enkelte asylsøker og FNs flyktningkonvensjon. Det påstås stadig at det store flertallet av flyktningene som kommer til Norge ikke har med seg identifikasjonspapirer eller oppgir sin identitet. Dette stemmer i de fleste tilfeller ikke. Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) hadde 93 prosent av de som fikk asyl i 2011 bekreftet eller sannsynliggjort sin identitet under behandling av asylsøknaden.

Vi må tørre å ta de nødvendige debattene om for eksempel å åpne lovlige og trygge veier inn til Europa. Mennesker som trenger beskyttelse må få en mulighet til å søke om det uten å legge ut på de livsfarlige båtreisene over Middelhavet. Hvis vi ikke åpner for lovlige veier vil folk fortsette å drukne ved Europas grenser.

Veien til trygghet er lang. Stadig flere asylsøkere fra Syria krysser nå grensekontrollstasjonen på Storskog i Øst-Finnmark, mellom Norge og Russland. Vi må ta vår del av ansvaret for å gi mennesker som er på flukt beskyttelse i vårt land. Dette innebærer også at vi må se på behandlingen av menneskene i asylsystemet. Det å ikke gi asylsøkerne en rettferdig behandling er ikke Norge verdig.

I Norge er det kommunene som bestemmer om de vil bosette flyktninger. Det er derfor i kommunene det avgjøres hva slags rolle Norge skal spille i det som nå skjer i Europa. Menneskene i nød forsvinner ikke selv om vi lukker øynene. Det er på tide å velge hvilket land vi vil at Norge skal være.

Mari Strifeldt Arntzen

4.kandidat Alta SV og

kandidat til fylkestinget Finnmark SV