Varaordfører og ordførerkandidat Ronny Berg er ute og forsvarer oppdrettsnæringen og utgir seg samtidig for å være en forkjemper for miljøet og villaksen. Det må han gjerne gjøre, og det ligger vel til hans lodd når han ønsker å bli ordfører. Da skal man gjerne tekkes alle, og meningene blir deretter. Det vil si ulne, lite konkrete og enig med alle. Argumentet hans er at næringen skaper arbeidsplasser.

En ting kan vi være enige om: Arbeidsplasser trenger vi. Er det en ting Ap er god på så er det å få flest mulig i arbeid. Nå stiger arbeidsledigheten igjen, og alle vet hvem som sitter med makten.

Men trenger vi arbeidsplasser som utnytter og forsøpler miljøet i så stor grad som oppdrettsnæringen gjør? Vil en næring som oppdrett være bærekraftig over tid med en driftsform som i dag? Mitt svar er entydig nei!

Næringen er i ferd med å skjære over greina de sitter på. En næring som ikke kan tilpasse sin drift til miljø, ressursgrunnlag og teknologi, samt følge lover og regler og i sum være en bidragsyter på disse faktorene, vil over tid ikke kunne overleve. Det finnes mange eksempler på store globale virksomheter som ikke følger med i timen og som etterhvert går over ende. Det er nok å nevne Kodak og Nokia. Kodak da digitalkamerat kom, Nokia da smarttelefonen ble allemannseie.

Faktum er at teknologiutviklingen skjer i et mye raskere tempo enn noen gang før. Og slik vil det fortsette. Nå skjer det en rivende utvikling i forhold til oppdrett i lukkede mærer og teknologi i driftsform tilknyttet dette. De store norske oppdrettsselskapene sitter på gjerdet og omtrent latterliggjør dette. Hvorfor? Svaret er enkelt. I dag har norsk oppdrett store konkurransefordeler i forhold til strømforhold og temperatur i havet langs norskekysten. Får vi lukkede anlegg vil denne fordelen forsvinne og vi får aktører i Kina, Canada og andre land som er nærmere de store markedene. Da vil den tradisjonelle oppdretten som vi kjenner gjennom den gamle driftsformen med åpne anlegg med rømminger og lus bli konkurrert ut. Oppdrettsbransjen, og da i særdeleshet de store aktørene, virker ikke å ha tro på en slik utvikling.

Men som nevnt ovenfor, så blir man raskt hentet inn av en utvikling man ikke har kontroll på selv. Jeg ønsker en sterk og god oppdrettsnæring i Norge. Men da må aktørene slutte med dagens passivitet, få nisselua opp fra øyan, og sette agendaen for hvordan framtidens oppdrett skal være. Inntil dette skjer, er jeg oppriktig bekymret for næringen i Norge og også de arbeidsplassene som vi har her i Alta. For arbeidsplassene vil forsvinne hvis dagens gammeldagse måte å drive oppdrett på fortsetter – uansett hva Ronny Berg måtte mene.

La oss se litt nærmere på varaordføreren forsvarer:

1) vi har nesten årlige rømminger i Altafjorden, nå også i Kvænangen. Laksefiskere får nå, etter de siste rapporter, oppdrettsfisk på ca 1 kg i Altaelva.

2) Vi har de senere år en aktør, uten å nevne navn, som har vært konstant i politiets søkelys når det gjelder lovbrudd og regelbrudd.

3) Lusproblematikken er ute av kontroll.

4) Vi har nå mest sannsynlig en ukjent rømming i Altafjorden. Ingen selskaper har gått ut og sagt at de har mistet laks. Det viser jo at så lenge oppdretterne ikke blir tatt på fersken så driter de i å melde fra. Det viser at næringa ikke er seriøs og at man har en kultur og et holdningsproblem blant de som styrer oppdrettsfirmaene. Kultur og holdninger bygger man fra toppen og nedover i en bedrift, men så lenge ledelsen har en «cowboykultur» så får man en virksomhet som hele tiden utfordrer regelverket og går over streken.

Dette kan ikke vi som politikere sitte og se på. Vi risikerer å sitte igjen med forsøpla fjorder og ødelagte elver. Det er litt av en arv å etterlate til våre etterkommere. Da i en tid hvor vi har mer kunnskap og bedre teknologi enn de som levde før oss.

I tillegg ser vi at storparten av kapitalen som genereres går rett sørover. Det er naturlig, siden dette er store nasjonale selskaper med hovedkontor langt unna Alta. Men desto verre er det når man ser hva man sitter igjen med av risiko.  Populistisk sagt så sitter vi igjen med søpla, og pengene blir sendt sørover. Kan for ordens skyld nevne at oppdrettsnæringen i Norge forsøpler like mye som en befolkning på 20 millioner. Men søpla er i havet, og da ser man den ikke. Ute av syne, ute av sinn.

Det jobber mange dyktige folk i bransjen. Som røktere, på brønnbåtene, slakteriene mm. Men så lenge ledelsen ikke er sitt ansvar bevisst, er det disse folkene som kjenner det på kroppen når bransjen blir omtalt i negative vendinger, og som må face et stadig dårligere omdømme. Ofte blir det sagt at det er menneskelig svikt når rømming skjer. Det viser jo at uansett hvor gode folk som jobber ute ved mærene, og uansett hvor gode internkontroll- og kvalitetskontrollsystemer man har så klarer man ikke å leve opp til bransjens egen visjon om null rømming. Derfor må vi få næringen over i lukkede anlegg.

En ting er sikkert: En stemme til Frp og Ronny Berg ved høstens valg er ikke en stemme for å bevare villaksen og sikre rene fjorder. Villaksen og Altaelva lever et farlig liv fra før av. La oss oss hjelpe den litt ved å ikke stemme Frp. Det er ikke mange ting i Alta som vi med stolthet kan si er verdens beste. Altaelva er det. La oss sammen sørge for at den fortsatt er det også i framtiden.

Kjetil Kristensen

Leder Østre Alta Arbeiderlag