De europeiske landene klarer ikke å bli enige om hvor mange flyktninger de skal ta imot i de enkelte land, derfor beslutter de bare at de skal tas imot et visst antall flyktninger, og krangler om 40.000 fra Italia og Hellas, men ikke hvem som skal ta imot disse.

Dette er et godt prokuratorknep for å få til et ytre bilde av EUs generøsitet ovenfor flyktninger, samtidig som man overlater til landene i unionen å avgjøre om de i det hele tatt vil ta imot flyktninger. Så langt er det kriselandene Italia og Hellas som er blitt hengende med svarteper i denne situasjonen, og de andre landene i unionen har nå besluttet at de skal hjelpe til. Men fortsatt spiller man svarteper med flyktningene, og kan avvise disse ved egen grense, noe som flere av EU landene gjør daglig. I praksis er flere av de nasjonale grensene lukket i Europa, nettopp på grunn av flyktningesituasjonen.

Så midt oppi dette beslutter da Norge å ta imot 8.000 ekstra flyktninger de neste tre år.  Norge er ett av de minste landene i Europa, og ligger lengst borte fra konfliktene. Hvis vi relaterer antallet flyktninger over tre år til antallet nordmenn, kommer vi til at dette ekstra løftet, utgjør ca 0,16% av antallet borgere her i landet.

Skulle EU-landene med sine ca 510 millioner mennesker forholde seg til antall flyktninger på samme måte som Norge, måtte de  jo ta 100 ganger flere flyktninger enn oss de neste 3 år. Det blir litt over 816.000 flyktninger på tre år for Eurolandene, og de krangler om fordelingen for et antall som er betydelig mindre enn dette.

Tar vi med et land som ligger nær konfliktene slik som Tyrkia med sine 75 millioner mennesker, ville deres kvote etter samme regnemodell som for Norge bli 120.000 i løpet av de neste 3 år.  Nå er det jo slik, at Tyrkia har faktisk tatt imot minst ti ganger dette antall allerede, men landet tilbyr ikke leiligheter og penger til livsopphold på samme måte som vi gjør i Norge.  Det samme er situasjonen i Hellas, som i forhold til befolkningstallet har tatt i mot et betydelig antall flyktninger, men disse er stort sett forvist til å leve på gata på lik linje med de som kommer til Tyrkia.

Så kjernelandene i Europa, gjemmer seg bak uforpliktende vedtak for medlemslandene, selv om bare Tyskland burde ta imot omkring 130.000 alene, og Frankrike burde klare 110.000 hvis Norge skal klare 8.000.  Spania, med sine ca 50 millioner mennesker, burde også klare ca 80.000 flyktninger de neste tre år. Storbritannia burde også klare omkring 82.000.

Det er helt klart at de europeiske landene, har ingen planer om å ta imot så mange flyktninger, og krangler om et betydelig mindre antall, seg imellom. Så da er spørsmålet, hvorfor skal vi da være flinkest i klassen, selv om vi lever i et helt annet hjørne av verden enn der konfliktene foregår? Siden vi helt klart ser at denne politikken ikke fungerer i hverken nærområdene, eller i de europeiske landene, er det ikke bedre at Norge hjelper flyktningene nærmest mulig hvor de kommer fra, slik at de lettere kan returnere til sine hjemland når konfliktene er over?  Slik ville vi hjelpe kanskje flere titalls ganger så mange flyktninger enn hva vi gjør med dagens flyktningpolitikk. Med dagens ca 300.000 ulovlige grensekrysninger pr år i Europa, hvorav de fleste er flyktninger, ser man lett at om Norge tar imot 10.000, 8000 eller ingen de neste tre år, betyr dette nesten ingenting i den store sammenheng. Her må helt andre tiltak til.

Ole Martin Rønning

Hammerfest Høyre