Globale klimastrategier må inkludere bevaring av kultur, natur og menneskers livsgrunnlag. Olje- og energiminister Tord Lien avslo denne måneden søknaden om en større vindmøllepark i Kvalsund, Fálesrášša vindkraftverk, etter konsultasjoner og enighet med reindriften og Sametinget. Kraftverkets samfunnsøkonomiske gevinst stod ganske enkelt ikke i forhold til prosjektets kulturelle og næringsmessige kostnader.
Det vi kan lære av saken, er at framtidige vindkraft- og energiløsninger må bygges ut i samarbeid med og etter forpliktende forhandlinger med reindriften. Urfolksrettigheter er et avgjørende hensyn i slike spørsmål. Og det er nettopp det prinsippet statsråden her vektlegger, og som vi tidligere har sett regjeringen legge til grunn for eventuell gruvevirksomhet ved Nussir i Kvalsund.
Kvalsund-ordfører Ragnar Olsen ser saken annerledes. Det samme gjør Rolf Edmund Lund i Altapostens leder, torsdag 19. mars. Reindriften og andre samiske interesser vil, ifølge Olsen og Lund, på sikt skade seg selv ved å gå imot slike prosjekter. De mener reindriften bør klare seg med mindre beiteareal i framtiden, og proklamerer at reindriften utgjør det største hindret for utvikling i Finnmark. Og med utvikling mener Olsen og Lund utsiktene til økt kommunal eiendomsskatt og fem varige arbeidsplasser i Kvalsund, om vi legger Miljøstiftelsen Zero sine beregninger til grunn.
Halvparten av utbyggingskostnadene for vindkraftverk er i dag subsidiert, og selv da er ikke vindkraften konkurransedyktig på kraftmarkedet uten ytterligere subsidiering fra kundene. I dag har både Norge og Finnmark overskudd på fornybar kraft. Mer kraft fra vind i nord må eksporteres i et kraftlinjenett som må bygges ut for flere titals milliarder kroner, fordi dagens kapasitet er sprengt. Hvis vi også tar med de kostnader vindkraft medfører for reindrift, natur og miljø og biologisk mangfold og for samiske kultur, ser man raskt konturene av et samfunnsøkonomisk regnskap med kraftig underskudd.
Globale klimautfordringer angår utvilsomt oss alle, ikke minst samer og andre urfolk. Løsningene forutsetter imidlertid strategier, der alle relevante kostnader tas med i regnestykket. Det er ikke verdens urfolk som har skapt klimautfordringene vi står overfor. Men det er allikevel internasjonal enighet om at det nettopp er verdens urfolk som i størst grad vil rammes av endringene i klimaet. Da er det paradoksalt at det forventes av urfolks næringer, natur og kultur også i så stor grad trues av det som mange mener skal være klimautfordringenes løsninger.
Samene har et særskilt krav på beskyttelse og vern som urfolk i henhold til norsk rett og internasjonal folkerett. Vi har derfor rett til å bli konsultert i spørsmål som særlig angår den samiske befolkningen. Det er denne myndighetsdialogen og det samlede samfunnsøkonomiske regnestykket som har resultert i konklusjonen om et nei til vindkraft i Kvalsund. Det er imidlertid intet ønske fra samisk hold, verken i reindriften eller i Sametinget, å hindre utvikling. Formålet med konsultasjonene er å sikre at våre interesser ivaretas ved å sikre en utvikling som også er til gagn for oss.
Vindkraft i nord handler kort sagt om å produsere kraft ingen etterspør til voldsomme offentlige kostnader og som i urimelig grad vil ødelegge natur, samisk kultur og som direkte truer reindriftens framtid. Jeg er overbevist om at natur og samisk kultur utgjør et vesentlig større potensial i det store samfunnsregnskapet enn vindkraft og utsiktene til økt kommunal eiendomsskatt på kraftinstallasjoner som i praksis er samfunnsøkonomisk verdiløse.
Aili Keskitalo (NSR)
Sametingspresident